24.september og videre...

Guatemala

• 24. septmeber - Dro fra Caye Caulker med baaten inn til Belize City, derfra buss til Guatemala og byen Flores som ligger like ved de verdenskjente mayaruinene Tikal. Lang dag paa daarlige veier men ankom omsider Flores.
• 25. september - Dagstur til Tikal ruinene som ligger midt i en jungel. Varmt og fuktig og en masse hylende aper over oss i traerne gjorde kanskje omgivelsene til en stoerre atraksjon en selve ruinene. Det er visstnok funnet rester etter mer enn 4000 bygninger paa omraadet (som er enormt stort). Jeg vet ikke helt om det var varmen eller apenene som gjoerde det, men rueinene klarte ikke aa faa oss til aa miste pusten helt, men det var allikevel en straalende tur. Tilbake i Flores hadde vi et deilig kveldsbad i solnedgang i innsjoen Lago de Petén Itzá som omringer byen (Flores er en liten oey paa en stor innsjoe) med paafoelgende herlig middag og Piña Colada.
• 26. september - Buss fra Flores til Cóban og videre til Lanquín. I utgangspunktet nok en tur som skulle ta omtrent 4timer, men som endte opp med aa vare i ikke mindre enn 8 timer! Hovedsaklig paa grunn av at veien paa et tidspunkt var forsvunnet. Den hadde rast sammen og skapt et hull med omtrent en meters bredde som gjorde det umulig for all trafikk aa passere i begge retninger. Derfor ble vi sittende i veikanten (sammen med utallige lastebilsjaafoerer, andre turister og infoedte) og vente paa en nyu buss som skulle frakte oss videre. Dette tok litt tid... Og det var varmt.. Og vi var sultne... Ved dagens slutt og kanskje nattens begynnelse ankom vi Lanquín, etter nok en kolossalt humpete og daarlig vei i tuusmoerket. Passasjerne paa bussen (en minibuss med 7 turister, meg og Mikkel inkludert) var blitt godt nok kjent paa den lange turen at vi alle tok inn paa samme hotel og gikk ut og spiste middag sammen - foelge bestod av en amerikaner, en israleler, to fra New Zeland, en sveitser, meg og Mikkel. Det var en merkelig, men hyggelig sammenkomst. Vi var paa en maate et reisefoelge eller en stor familie og dagen etter tok vi alle sammen videre til Finca El Tiro som er et fantastsik (oekologisk) hostel som ogsaa fungerer som turoperatoer. Attraksjonene i omraadet er Grutas de Lanquín (enormt grotte omraadet) og Semuc Champey som er lagunelignende "svoemmebasseng" svoemmebasseng i jungelomgivelser. Vi dro paa en dagstur til begge steder. Grottene var sinnsyke - vi delvis gikk, svoemte klatret opp og ned, gikk gjennom vannfall i naermere to timer innover i fjellet med 150m fjell over oss og mange flaggermus over hodene paa oss. Alle var utstyrt med hvert sitt stearionlys som vi paa merkverdigvis svoemte og klatret rundt med. En meget spesiell opplevelse og atmosfaere. Baketter badet vi i Semuc Champey - helt nydelig!!
• 28. september - Tidlig avgaarde til Río Dulce fra Lanquin. En flott busstur i fjellene paa elendig vei langsmed ensomme landsbyer. Videre med baat paa Lago de Izabal, Guatemalas stoerste innsjoe. Deilig baatur med et kort stopp ved noen varme kilder paa en vulkanoey. Endte opp i den lille, karibiske byen Livingston hvor vi avsluttet dagen med god thaimat.
• 29. september - Slappe dag i Livingston med internettbesoek og oppdagelser by walk.

Honduras

• 30. september - Vaares mest kompliserte reise dag hittil: tidlig baat (6.30) fra Livingston til kystbyen Puerto Barrios (30min), deretter buss over grensen til Corinto, Honduras. Derfra chicken buss (gamle amerikanske busser som fylles opp mens den kjoerer, kjoerer sakte og innom alle de smaa stedene folk bor) til Puerto Cortes. FULLPAKKET minibuss til San Pedro Sula. Jeg telte 27 mennesker i denne bussen som umulig kan vaere ment til fler enn 15 personer. Jeg bokstavelig talt delte sete med sjaafoeren som hver gang han giret, kjoerte albuen opp i rompa mi! Jeg for min del satt trangt og med ryggen til frontruten mens Mikkel satt under tre kofferter!! Det var jaevlig... Ankom San Pedro Sula og byttet buss for aa komme oss til La Ceiba (3 nye timer). I La Ceiba hoppet vi inn i en taxi og kjoerte saa fort vi kunne til hvanen for aa rekke siste baat til Utila klokken 16.00. Klokken 15.59 var vi fremme og vi rakk saavidt baaten! Utslitte og klare for aa slappe av ankom vi Utila til den forferdelige velkomsten av sikkert 20 personer som skrek etter oppmerksomheten vaar paa bryggen. Alle som en fra forskjellige dykkesentre som oensket oss som kunder. De fristet alle med free accomodation og valge endte til slutt opp med Utila Dive Center (fordi han ene derfra var norsk) og gratis overnatting paa Mango Inn. Et lite resort med svoemmebasseng og restaurant og en helt annen standard enn vi til da var vant med.
• 1. oktober - Meldte oss paa Advanced Open Water Course med start paafoelgende dag og dro paa det vi trodde skulle bli en fantastisk snorkle tur til en liten tropisk "postkort" oey sammen med fire amerikansere. Desverre begynte det aa regne helt vil mye paa veien ut, og det sluttet aldri. Det blaaste og boelgene skummet hvitt mens det lynet og tordnet uten stopp. Vi holdt paa aa le oss i hjel og oensket etter ti minutter at kapteinen vaar skulle returnere og hente oss tilbake, men nei, han holdt sin avtale om aa komme tilbake etter fire timer. JADA! Der stod vi gjennomvaate og med liten lyst til aa snorkle gjennom lynene. De fire amerikanerne maa vaere speidere av en annen klasse enn meg og Mikkel og de satte igang med overlevelsesteknikker som om vi skulle vaere en del av Robinson Ekspedisjonen og overleve paa denne oeyen i 100 dager... Jeg og Mikkel bare lo mens de bygget en liten hytte, lagde baal og sitteplasser. Og der ble vi sittende i fire timer....
• 2. oktober - Startet vaares Advanced Course med et dypdykk til 30 meter og et navigasjonsdykk. Merkelig aa vaere saa langt under vann, men en bedre opplevelse enn jeg paa forhaand fryktet. Under navigasjonsdykket benyttet vi oss av den naturlige vegetasjonen under vann til aa navigere oss frem med sammen med et kompass. Vaar oppgave var aa finne tilbake til baaten etter en svoemmetur langs havets bunn, noe vi begge klarte eksemplarisk. Vi skulle ogsaa vise at vi kunne navigere etter kompasset ved og svoemme i et rektangel. Etter disse to dykkene dro vi tilbake til Utila og paa veien saa vi (etter at Mikkel oppdaget dem) mange delfiner som svoemte foran baaten. Et fantastisk syn!!! Paa land spiste vi lang lunsj og tok en liten morfar til vi paa ny inntok vaatdraktene og dro ut for aa natt dykket. Dykket fant sted i Moon Hole, et helt rundt krater under vann med en diameter paa 40 meter og en dypde paa 10 m. Dernede svoemte vi rundt med hver vaar lykt og opplevde undevannslivet "by night" paa naert hold. Paa et tidspunkt skrudde vi av alle lyktene og saa paa en million smaa lysende morild!! Fett! Over vann ventet verdens vakreste stjernehimmel. En perfekt avslutning paa en tilnaermet perfekt dag..
• 3. oktober - Fremdeles dykkedag. Vaart foerste dykk var et vrak dykk. Et japansk cargoship som sank i 1998. Spennede og se noe saa doedt bli erobret av koraller og paa den maaten gjort "levende" igjen. Ombord var det blant annet to sykler, foruten aa glemme alle skapningene som har tatt bolgi i skipet. Vaart andre dykk var en oevelse i aa vaere vektloese under vann. Dette var et utrolig morsomt dykk, og jeg tror baade jeg og Mikkel for det meste av tiden lo av hverdandre under oevelsene vi skulle gjoere. Foerst skulle vi sitte i skredderstilling uten aa roere bunnen og vaere vektloese i ett minutt. Deretter skulle vi med aa bruke pusten til aa regulere oss oppover eller nedover svoemnme gjeonnom store ringer. Det saa helt latterlig ut, som et par mislykkede delfiner svoemme blindt gjennom slike ringer i Zoo!! Deretter gjoerde vi et par andre oevelser - stupte kraake (saltomortale), tok av oss svoemmefoettene og loep langs bunnen (forferdelig vanskelig og slitsomt) hvorpaa vi avsluttet med aa kaste sendeplate til hverandre. Vi maa ha sett helt latterlige ut der vi holdt paa....
• 4. oktober - Fikk vaart bevis for aa ha fullfoert Advanced kurset og hadde vaare to siste dykk (Fun Dives) som vi fikk gratis. Deilig aa bare dykke uten aa skulle gjoere noen oevelser, bare lene seg tilbake og nyte undervannsverdenen. Etter endte dykk, dro vi fra Utila til La Ceiba, og deretter buss til Tegucigalpa, bare for en natts overnatting.

Nicaragua

• 5. oktober - Tidlig buss fra Tegucigalpa til Guasaule - grensen til Niucaragu naermest Pacific Ocean. En litt uvanlig grenseovergang aa benytte seg av, da de fleste reiser gjennom Las Manos. Dette fordi det er korteste vei til Managua. Men vi skulle jo til León, derfor Guasaule. Paa grensen ble vi syklet de 3 kilometerne det er over til den Nicaraguanske siden. Derfra tok vi en ny buss til Chinandega, buttet buss paa ny og endte opp i León fredag ettermiddag. Dette har jeg skrevet om tidligere idag, og med fare for aa gjenta meg selv utallige ganger, ber jeg dere (hvis jeg overhodet har noen lesere herinne i den virtuelle-ikke-eksisterende verden) scrolle nedover for aa lese om min etterlengtende gjenforening med León.
• 6. oktober - Ogsaa beskrevet nedenfor.
• 7. oktober - En slapp dag med internettbesoek og for foerste gang har vi begge to ringt hjem!! Det var saa godt aa hoere stemmene deres igjen.... DEILIG! Jeg viste Mikkel huset jeg bodde i, og det har blitt utbedret stort! Stoerre kjoekken, en penere hage og fasadeoppussing. Akkurat naa sitter Mikkel og ser paa film, mens jeg sitter her. Vi er begge to litt slitne og nyter en inaktiv dag. Jeg paa min side er i ferd med aa bli forkjoelet tror jeg. Imorgen skal vi som Mikkel allerede har nevt paa vulkantur. Vulkanen heter Cerro Negro og er fremdeles aktiv, jeg besoekte den sist jeg var her, og det er en spennende tur med en fantastisk avslutning - VOLCANOSURFING ned av vulkanen...

Ha en straalende deilig dag!