Mellom Amerika

24.september og videre...

Guatemala

• 24. septmeber - Dro fra Caye Caulker med baaten inn til Belize City, derfra buss til Guatemala og byen Flores som ligger like ved de verdenskjente mayaruinene Tikal. Lang dag paa daarlige veier men ankom omsider Flores.
• 25. september - Dagstur til Tikal ruinene som ligger midt i en jungel. Varmt og fuktig og en masse hylende aper over oss i traerne gjorde kanskje omgivelsene til en stoerre atraksjon en selve ruinene. Det er visstnok funnet rester etter mer enn 4000 bygninger paa omraadet (som er enormt stort). Jeg vet ikke helt om det var varmen eller apenene som gjoerde det, men rueinene klarte ikke aa faa oss til aa miste pusten helt, men det var allikevel en straalende tur. Tilbake i Flores hadde vi et deilig kveldsbad i solnedgang i innsjoen Lago de Petén Itzá som omringer byen (Flores er en liten oey paa en stor innsjoe) med paafoelgende herlig middag og Piña Colada.
• 26. september - Buss fra Flores til Cóban og videre til Lanquín. I utgangspunktet nok en tur som skulle ta omtrent 4timer, men som endte opp med aa vare i ikke mindre enn 8 timer! Hovedsaklig paa grunn av at veien paa et tidspunkt var forsvunnet. Den hadde rast sammen og skapt et hull med omtrent en meters bredde som gjorde det umulig for all trafikk aa passere i begge retninger. Derfor ble vi sittende i veikanten (sammen med utallige lastebilsjaafoerer, andre turister og infoedte) og vente paa en nyu buss som skulle frakte oss videre. Dette tok litt tid... Og det var varmt.. Og vi var sultne... Ved dagens slutt og kanskje nattens begynnelse ankom vi Lanquín, etter nok en kolossalt humpete og daarlig vei i tuusmoerket. Passasjerne paa bussen (en minibuss med 7 turister, meg og Mikkel inkludert) var blitt godt nok kjent paa den lange turen at vi alle tok inn paa samme hotel og gikk ut og spiste middag sammen - foelge bestod av en amerikaner, en israleler, to fra New Zeland, en sveitser, meg og Mikkel. Det var en merkelig, men hyggelig sammenkomst. Vi var paa en maate et reisefoelge eller en stor familie og dagen etter tok vi alle sammen videre til Finca El Tiro som er et fantastsik (oekologisk) hostel som ogsaa fungerer som turoperatoer. Attraksjonene i omraadet er Grutas de Lanquín (enormt grotte omraadet) og Semuc Champey som er lagunelignende "svoemmebasseng" svoemmebasseng i jungelomgivelser. Vi dro paa en dagstur til begge steder. Grottene var sinnsyke - vi delvis gikk, svoemte klatret opp og ned, gikk gjennom vannfall i naermere to timer innover i fjellet med 150m fjell over oss og mange flaggermus over hodene paa oss. Alle var utstyrt med hvert sitt stearionlys som vi paa merkverdigvis svoemte og klatret rundt med. En meget spesiell opplevelse og atmosfaere. Baketter badet vi i Semuc Champey - helt nydelig!!
• 28. september - Tidlig avgaarde til Río Dulce fra Lanquin. En flott busstur i fjellene paa elendig vei langsmed ensomme landsbyer. Videre med baat paa Lago de Izabal, Guatemalas stoerste innsjoe. Deilig baatur med et kort stopp ved noen varme kilder paa en vulkanoey. Endte opp i den lille, karibiske byen Livingston hvor vi avsluttet dagen med god thaimat.
• 29. september - Slappe dag i Livingston med internettbesoek og oppdagelser by walk.

Honduras

• 30. september - Vaares mest kompliserte reise dag hittil: tidlig baat (6.30) fra Livingston til kystbyen Puerto Barrios (30min), deretter buss over grensen til Corinto, Honduras. Derfra chicken buss (gamle amerikanske busser som fylles opp mens den kjoerer, kjoerer sakte og innom alle de smaa stedene folk bor) til Puerto Cortes. FULLPAKKET minibuss til San Pedro Sula. Jeg telte 27 mennesker i denne bussen som umulig kan vaere ment til fler enn 15 personer. Jeg bokstavelig talt delte sete med sjaafoeren som hver gang han giret, kjoerte albuen opp i rompa mi! Jeg for min del satt trangt og med ryggen til frontruten mens Mikkel satt under tre kofferter!! Det var jaevlig... Ankom San Pedro Sula og byttet buss for aa komme oss til La Ceiba (3 nye timer). I La Ceiba hoppet vi inn i en taxi og kjoerte saa fort vi kunne til hvanen for aa rekke siste baat til Utila klokken 16.00. Klokken 15.59 var vi fremme og vi rakk saavidt baaten! Utslitte og klare for aa slappe av ankom vi Utila til den forferdelige velkomsten av sikkert 20 personer som skrek etter oppmerksomheten vaar paa bryggen. Alle som en fra forskjellige dykkesentre som oensket oss som kunder. De fristet alle med free accomodation og valge endte til slutt opp med Utila Dive Center (fordi han ene derfra var norsk) og gratis overnatting paa Mango Inn. Et lite resort med svoemmebasseng og restaurant og en helt annen standard enn vi til da var vant med.
• 1. oktober - Meldte oss paa Advanced Open Water Course med start paafoelgende dag og dro paa det vi trodde skulle bli en fantastisk snorkle tur til en liten tropisk "postkort" oey sammen med fire amerikansere. Desverre begynte det aa regne helt vil mye paa veien ut, og det sluttet aldri. Det blaaste og boelgene skummet hvitt mens det lynet og tordnet uten stopp. Vi holdt paa aa le oss i hjel og oensket etter ti minutter at kapteinen vaar skulle returnere og hente oss tilbake, men nei, han holdt sin avtale om aa komme tilbake etter fire timer. JADA! Der stod vi gjennomvaate og med liten lyst til aa snorkle gjennom lynene. De fire amerikanerne maa vaere speidere av en annen klasse enn meg og Mikkel og de satte igang med overlevelsesteknikker som om vi skulle vaere en del av Robinson Ekspedisjonen og overleve paa denne oeyen i 100 dager... Jeg og Mikkel bare lo mens de bygget en liten hytte, lagde baal og sitteplasser. Og der ble vi sittende i fire timer....
• 2. oktober - Startet vaares Advanced Course med et dypdykk til 30 meter og et navigasjonsdykk. Merkelig aa vaere saa langt under vann, men en bedre opplevelse enn jeg paa forhaand fryktet. Under navigasjonsdykket benyttet vi oss av den naturlige vegetasjonen under vann til aa navigere oss frem med sammen med et kompass. Vaar oppgave var aa finne tilbake til baaten etter en svoemmetur langs havets bunn, noe vi begge klarte eksemplarisk. Vi skulle ogsaa vise at vi kunne navigere etter kompasset ved og svoemme i et rektangel. Etter disse to dykkene dro vi tilbake til Utila og paa veien saa vi (etter at Mikkel oppdaget dem) mange delfiner som svoemte foran baaten. Et fantastisk syn!!! Paa land spiste vi lang lunsj og tok en liten morfar til vi paa ny inntok vaatdraktene og dro ut for aa natt dykket. Dykket fant sted i Moon Hole, et helt rundt krater under vann med en diameter paa 40 meter og en dypde paa 10 m. Dernede svoemte vi rundt med hver vaar lykt og opplevde undevannslivet "by night" paa naert hold. Paa et tidspunkt skrudde vi av alle lyktene og saa paa en million smaa lysende morild!! Fett! Over vann ventet verdens vakreste stjernehimmel. En perfekt avslutning paa en tilnaermet perfekt dag..
• 3. oktober - Fremdeles dykkedag. Vaart foerste dykk var et vrak dykk. Et japansk cargoship som sank i 1998. Spennede og se noe saa doedt bli erobret av koraller og paa den maaten gjort "levende" igjen. Ombord var det blant annet to sykler, foruten aa glemme alle skapningene som har tatt bolgi i skipet. Vaart andre dykk var en oevelse i aa vaere vektloese under vann. Dette var et utrolig morsomt dykk, og jeg tror baade jeg og Mikkel for det meste av tiden lo av hverdandre under oevelsene vi skulle gjoere. Foerst skulle vi sitte i skredderstilling uten aa roere bunnen og vaere vektloese i ett minutt. Deretter skulle vi med aa bruke pusten til aa regulere oss oppover eller nedover svoemnme gjeonnom store ringer. Det saa helt latterlig ut, som et par mislykkede delfiner svoemme blindt gjennom slike ringer i Zoo!! Deretter gjoerde vi et par andre oevelser - stupte kraake (saltomortale), tok av oss svoemmefoettene og loep langs bunnen (forferdelig vanskelig og slitsomt) hvorpaa vi avsluttet med aa kaste sendeplate til hverandre. Vi maa ha sett helt latterlige ut der vi holdt paa....
• 4. oktober - Fikk vaart bevis for aa ha fullfoert Advanced kurset og hadde vaare to siste dykk (Fun Dives) som vi fikk gratis. Deilig aa bare dykke uten aa skulle gjoere noen oevelser, bare lene seg tilbake og nyte undervannsverdenen. Etter endte dykk, dro vi fra Utila til La Ceiba, og deretter buss til Tegucigalpa, bare for en natts overnatting.

Nicaragua

• 5. oktober - Tidlig buss fra Tegucigalpa til Guasaule - grensen til Niucaragu naermest Pacific Ocean. En litt uvanlig grenseovergang aa benytte seg av, da de fleste reiser gjennom Las Manos. Dette fordi det er korteste vei til Managua. Men vi skulle jo til León, derfor Guasaule. Paa grensen ble vi syklet de 3 kilometerne det er over til den Nicaraguanske siden. Derfra tok vi en ny buss til Chinandega, buttet buss paa ny og endte opp i León fredag ettermiddag. Dette har jeg skrevet om tidligere idag, og med fare for aa gjenta meg selv utallige ganger, ber jeg dere (hvis jeg overhodet har noen lesere herinne i den virtuelle-ikke-eksisterende verden) scrolle nedover for aa lese om min etterlengtende gjenforening med León.
• 6. oktober - Ogsaa beskrevet nedenfor.
• 7. oktober - En slapp dag med internettbesoek og for foerste gang har vi begge to ringt hjem!! Det var saa godt aa hoere stemmene deres igjen.... DEILIG! Jeg viste Mikkel huset jeg bodde i, og det har blitt utbedret stort! Stoerre kjoekken, en penere hage og fasadeoppussing. Akkurat naa sitter Mikkel og ser paa film, mens jeg sitter her. Vi er begge to litt slitne og nyter en inaktiv dag. Jeg paa min side er i ferd med aa bli forkjoelet tror jeg. Imorgen skal vi som Mikkel allerede har nevt paa vulkantur. Vulkanen heter Cerro Negro og er fremdeles aktiv, jeg besoekte den sist jeg var her, og det er en spennende tur med en fantastisk avslutning - VOLCANOSURFING ned av vulkanen...

Ha en straalende deilig dag!

...fortsettelse paa dag for dag...

Jeg vil ved neste anledning fortsette paa dag for dag oppdateringen! Jeg har bare glemt dagboken idag.. Men jeg lover at det kommer!

NICA

Saa har vi faaet stillet vores toerst efter dykning... Vi havde 7 fantastiske dyk paa oen Utila, og nu foeler vi at det er tid til at se lidt over kote 0 igen... Efter 2 morgendyk tog vi faergen + bussen til Honduras hovedstad Tegucigalpa, hvor vi overnattede en enkelt nat paa et ret udslidt hotel. Byen havde vi ikke interesse i at se, da det mest af alt er et trafikalt knudepunkt og ikke saerlig behagelig at vaere i. Tidligt naeste morgen tog vi en busser til León i Nicaragua. Her er vi nu og Anne viser mig rundt i den by, hvor hun sidste aar laeste spansk i 3 maaneder. Igaar var vi ude ved stranden hvorpaa hendes skole laa, og stadig ligger. Her tilbragte vi dagen med badning i de store boelger, hvor efter at have overvundet skraekken var ude at boogieboarde...SWEET!!! Derefter var vi paa Annes favorit vegetar restaurant, hvor vi fik enormt meget og enormt god mad!!! Imorgen skal vi paa vulkantur med efterfoelgende "Vulcanosurfing"!!!! Det lyder ret sjovt!!

Haaber alle har det dejligt derhjemme og ikke gaar og fryser alt for meget.........

Nicaragua Nicaraguita...

...endelig...

Jeg er tilbake! Mitt León! Mitt elskede Nicaragua.... Og saa vakkert! Det er fantastisk aa komme tilbake. León oensket meg velkommen paa akkurat samme maate som byen tok farvel med meg da jeg forlot den midt i mai 2006 - ustoppelig regn og konstant lyn!! Vi ankom fredag ettermiddag og jeg benyttet anlediningen til aa vise Mikkel litt av byen, blant annet gikk vi innomn Casa Iguana som er hovedboligen til de norske studentene her og saa paa klassebilde fra mitt semester og haapet paa aa moete mange nordmenn, men de har selvfoelgelig ferie denne uken, saa det var kun tre studerende tilbake i byen. Senere samme kveld var vi paa en nydelig salsa/santana inspisrert konsert paa vaart nabo hostel ViaVia og benyttet kvelden til aa konsumere store mengder edle draaper av Flor de Caña. Fremdeles rom nummer en...

Loerdag ville jeg vise Mikkel strendene Las Peñitas (hvor skolen jeg gikk paa ligger) og nabostranden Poneloya. Utrolig deilig aa komme til en by man kjenner og kan orientere seg rundt i uten kart og vite hvordan man kommer seg rundt! Tok bussen ut til stranden og ble moett av monsterboelger og sol. Vi badet og koste oss hele dagen og Mikkel testet boelgene paa et kneebord, han elsket det og gleder seg bare mer og mer til surfingen som venter paa oss litt lenger soer. Jeg fikk vist Mikkel skolen, og jeg tror han forstaar hvor spesielt og fantastisk mitt semester i Nicaragua var og jeg haaper han ogsaa vil trykke landet til sitt hjertet!

Bussturen ut til stranden var som jeg husket en humpete opplevelse, men allikevel var noe forandret - fargene, naturen, alle plantene og traerne. Det er helt fantastisk aa see hva regntiden gjoer med et land. En av de minnene som sitter sterkest fra forrige gang var hvor uendelig toert og trist landskapet framstod, det var som om hele befolkningens fattigdom ble understreket og belyst ved den knusktoerre naturen. Toerken, heten og alt stoevet gjoerde at man fikk en uendelig foelelse av nettopp fattigdom, ikke bare blant folket men ogsaa naturen. Jeg husker at akkurat dette gjoerde et sterkt inntrykk paa meg etter en av de foerste turene ut til skolen - fargene i brunt og graatt. Denne gangen var alt forvandlet til et frodig og vakkert landskap fullt av liv, og det er som om det smitter over paa befolkningen.. Landet virker faktisk mye rikere paa denne tiden av aaret. Dette gjorde meg glad og kanskje ogsaa litt roert. Endelig ville naturen ogsaa vaere med paa aa understreke det levende landet og folket, og se bort i fra fattigdomsgrenser og andre maalbare, konstruerte grenser. Nicaragua er rikt!

Det var ogsaa med stor glede jeg allerede foerste kvelden moette Rigo, han er seg selv lik og dukker paa merkverdig vis opp akkurat der du er. Rigo er, eller var for min del, de norske studentenes lokale kontaktperson. Han er utdannet lege, men fordi yrket er saa daarlig betalt begynte Rigo i turistbransjen som guide fordi han er en av de faa i byen som snakker engelsk. I tillegg til aa ose av autoritet er han en hoeyt respektert mann i León og er kjent blant de fleste av byens inbyggere. Han ble derfor en naturlig kontaktperson den gangen Kulturstudier startet sitt studietilbud i 2005 (?). Gradvis har han faatt mer og mer ansvar ovenfor de norske studentene og naa er han ene og alene den ansvarlige for de 70 studerende dette semesteret. Rigo er og blir like fantastisk.. I sommer var han paa sitt foerste besoek i Norge i regi av kulturstudier og fikk med seg baade Oslo, Toensberg og Hvaler i loepet av besoeket. Jeg skal naa hjelpe han med noen bilder til hans snart ofisielle hjemmeside fra den gangen jeg studerte her. Det er utrolig hyggelig aa kunne hjelpe en som hjalp meg (og alle andre studerende) tilbake. Var noen syke var han der med en gang og hentet medisiner osv som vi betalte for i oel weekenden etter.. Den gangen jeg var saa fyllesyk (toemmermenn) at jeg ikke kunne staa opp av sengen ordnet han med flybilletter og visum slik at jeg skulle komme meg fortest mulig til Cuba...

I gaar aften spiste vi paa min favoritt vegetarrestaurant og spiste deilig deilig mat og drakk herlige smoothies til den pinlige sum av ca 60DKR tilsammen... Det var ogsaa med dessert og kaffe! Idag har vi en litt praktisk dag, foer vi imorgen skal paa vulkantur.

Vi savner faktisk ikke Norge eller Danmark som i skrivende stund er baade moerkt, vaatt og kaldt, men destod mer dere der hjemme som vi begge er umaatelig glade i vaere seg familie, venner og/eller kollegaer...

Det skal dere vite alle sammen!
¡Hasta luego!