...saa er tiden inne...

Saa vender vi om bare noen faa timer nesen hjemover til Kbh. Det er en merkelig foelese aa skulle avslutte dette evntyret - en lang reise paa alle maater. Opplevelser vi vil baere med oss for alltid, mennesker og steder som alle har satt sine spor. Det er ikke til aa tro at det allerede har gaatt fem maaneder siden vi forlot Danmark, og jeg vet at naar vi kommer hjem mandag morgen vil det foeles som om man ikke har vaert borte et sekund - heldigvis har vi noen haandfaste beviser paa at tiden har gaatt sin gang: et nytt familiemedlem har rukket aa vokse en hel maaned allerede og jeg vet det er en stolt og spent onkel som gleder seg voldsomt til aa hilse paa Theo - for ikke aa snakke om meg selv!

Vi har blitt klar over at vi begge to oensker aa reise mer og oppleve nye steder, men allikevel har vi faatt nok for denne gang. Baade jeg og Mikkel er nysgjerrige paa alt det vi ennaa ikke har sett. Derfor kan jeg garantere at dette ikke er siste gang vi skriver en reiseblog, det gjenstaar en hel del uoppdagede steder for vaart vedkommende - men alt til sin tid... Og akkurat naa er det tid til aa komme hjem!!



Vi har en lang reise foran oss - 10 timer fly til Atlanta - 11 timer venting - 10 timer til KBH - MEN det er den beste reisen av dem alle: reisen hjem......

Rio!!!

Saa er vi daelme kommet til Rio de Janeiro!!!

Inden da har vi dog oplevet 1ooo ting! Gode som daarlige... Efter nytaarsfejring i Montevideo tog vi videre til den lille og meget charmerende havneby Colonia, som er den by man sejler fra naar man skal til Buenos Aires. Her havde vi en enkelt overnatning og vandrede rundt i byen inden vi skulle tilbage til BA. I BA moedtes vi med en masse nordmaend nogle som vi tidligere havde moedt + deres nyankomne kaerester + en Anne laeste med i Nicaragua.
Efter en dag tog vi verdens mest luksuioese natbus til vinregionen Mendoza. Her skulle vi vaere 4 dage som skulle blive en kombination af afslapning, aktiviteter og vinsmagning! De 2 foerste gik fint med solbadning, rafting etc. Hvorimod vinsmagning blev en noget mere spaendende affaere!!! En cykeltur der blev lidt dyrere end forventet, nogle scootertyve der ville stjaele vores kamera, hvilket resulterede i at deres scooter blev oedelagt og mikkel fik ulaekre hudafskrabning... ubehageligt, men ikke alvorligt!!! /Turen var alligevel virkelig flot!!!
Efter Mendoza tilbage over BA, shoppe de sidste ting (shopping i BA er fantastisk!!! god og BILLIG!!! Vores tasker har taget 10 kilo paa!!!) Derefter en laaaang tur til Iguazu falls. De var usandsynligt flotte og var besvaeret vaerd! Efter et par timers stop her drog vi ind i Brasilien og ud til oestkysten. Vi ville gerne vaere paa det sidste strandparadissted inden storbyen Rio. Derfor tog vi til Ilha do Mel sopm var virkelig smuk - desvaerre var der kun sol den foerste dag og regn de naeste og saa er der intet at lave!... saa nu er vi i Rio og skal oplave alt det man har set paa TV... VILDT!!

ARGH Dejlig sol!

Saa har vi vaeret paa stranden de sidste par dage her i Montevideo! DEJLIGT! Igaar den 29. dec lejede vi 2 cykler paa vores fantastisk fede hostel og cyklede langs byens Rambla ud til en af de mange strande. Desvaere blev der efter vi havde ligget og solbadet i ca. 15 minutter regnvejr...

I dag har vi ligget og slikket sol paa en naerliggende strand. Det er virkelig varmt saa man klarer kun et par timer ad gangen. Imorgen er det nytaarsaften og vi ved ikke rigtigt hvad der skal ske. Planen er efter lidt mere sol og badning at proeve at reservere bord paa en god restaurant og derefter ud og drikke lidt oeller mm i byen...

Den 1. jan tager vi fra Montevideo til Colonia, som ligger 2 timer vest herfra. Her overnatter vi en enkelt nat inden vi tager til Buenos Aires igen for at nappe en bus 12 timer mod vest til en by der hedder Mendoza. Her skal vi paa vingaarde og drikke masser af vin, cykle, rafte og saadan. Efter en 3 dage der tager vi nok til Iguazu falls og videre mod Brasilien.

Maa i alle sammen komme rigtigt godt ind i det nye aar! Have en hyggelig aften! Og alle blive glade i 2008!

God jul og godt nyttaar

Argentina og Buenos Aires tok oss med storm, og det som egentlig bare skulle vaere noen dager ble til ti ettersom byen er et mekka for sultne, shoppinglystne og tangoelskere! Dagene i Buenos Aires var fantastiske og inneholdt alle minst en fantastisk matopplevelse. Biff og kjoett er det helt store, saa Mikkel har vaert rimelig glad for endelig aa foele metthetsfoelelse, mens jeg har testet diverse gode salater (ENDELIG) og hjemmelaget pasta. Noen dager etter ankomst var vi saa heldige aa treffe tre norske piger hvorav den ene vi hadde moett tidligere (i Panama). Dette var litt av en tilfeldighet og veldig hyggelig, saa vi fikk selvskap baade paa Mikkels foedselsdag og paa selveste julaften. Mikkel ble feiret med besoek paa lekker, nordisk(!) resaurant drevet av en tysker, hvor vi spiste fantastisk mat. Dyrt, men deilig. Julaften formiddag spiste vi risgroet med mandel i hvorpaa vi deretter var i en park, kastet frisbee og solte oss. Julaften er ikke det helt store her nede, det virker ikke som om de gaar saa mye opp i det som vi gjoer. Og det er i grunnen helt fint, for vi merker ikke saa mye til den og dermed heller ikke savnet av alt det gode med julen derhjemme.

25. desember dro vi til Urugay og Punta del Este som er et av de stoerste feriestedene og hotel resortene i Uruguay. Det hoerers ikke spesielt sjarmerende ut, og det er det heller ikke, men oenske om strand og sol var saa stort at dette ble oversett. Desverre har det vaert daarlig vaer i to dager naa, mens det ser ut som om det letter idag. Haaper paa en lagn stranddag foer vi imorgen drar til Montevideo hvor vi blir over nyttaar. Deretter er planene litt uklare ettersom ryktene om et dyrt Brasil etterhvert har blitt mange. Det kan derfor hende at vi drar tilbake til Argentina for aa reise litt rundt foer vi beveger oss inn paa brasiliansk omraade. Der maa vi regne med baade dyrere og bo og mat. Eller saa er det ikke lenge igjen av denne turen - idag er det en maaned til vi drar. Flyet gaar fra Rio den 26. januar, deretter nytt fly fra Atlanta 27. foer ankomst i Koebenhavn den 28. januar klokken 9.10. Det blir en lang hjemreise!!

Benytter anledningen til aa oenske alle en riktig god, veloverstaatt jul, en rolig romjulstid og en fantastisk nyttaarsfeiring!!

Tredje og siste del er paabegynt..

Etter avslutningen av Machu Picchu var vi igjen tilbake til Cuszco. Etter bare en natt dro vi med buss til Puno, som ligger ved Titicaca sjoen, peruviansk side. Her fikk vi besoekt de meget kjente flytende oeyene og menneskene som bor der. En vanvittig (arkitektonisk) ide aa bygge seg en oey paa verdens hoeyest liggende innsjoe (3820moh). Vi undret oss over denne tilvaerelsen som idag nok mer er en turistattraksjon enn noe annet, men allikevel en interessant opplevelse. Fra Puno dro vi videre til Colombias side av Titicacasjoen og besoekte byen Copacabana. Herfra hadde vi en (langsom) baattur ut til Isla del Sol- Soloeyen. Denne oeyen var viktig i Incaenes tro fordi de mente den var solen foedested. Vakker vandring i spennende landskap, men for foerste gang merket vi oss begge at luften var meget tynn og vi ble fort andpustne av vandringen. Merkelig med tanke paa at vi de siste par uker har holdt oss paa godt over 3500m.

Tilbake til Puno og med fly videre til Lima etter bare to netter i Bolivia for aa rekke flyet til Buenos Aires loerdag (15.des) kl 0035.

....Og her er vi naa! Allerde vaert her i fire dagen og vi NYTER i store trekk! Vi er begge enige om at dette er den flotteste byen vi noensinne har vaert i (en herlig blanding av Berlin, Paris og New York). Saa mye aa se, vanvittig hyggelige omraader, spennende arkitektur, utrolig bra shopping (og billlig) i de mange smaa designerbutikkene, tangoshows all over - og sist men ikke minst: DEILIG MAT!!! Vi forstaar ikke hvorfor ikke Buenos Aires er en mer omtalt og besoekt by og har bestemt oss for aa kaste alle vaare venner og familiemedlemmer "overseas" for aa oppleve denne byens inense, levende og deilige atmosfaere. Vi har bestemt oss for aa vaere her en droey uke foer vi tar til Urugay for aa feire JUL OG NYTTAAR (og MIKKELS FOEDSELSDAG vel og merke). Deretter gjenstaar bare noen faa uker oppover den Brasilianske kyst foer vi kaster oss over Rio ca den 20. januar - og saa baerer det hjemover....

Samtidig som vi storkoser oss i denne vidunderlige by, gaar mang en tankt hjem til Sissel og det lille vidunder som lar vente paa seg. Vi sjekker mail flere ganger om dagen for aa holde oss oppdatert, det kan ikke vaere lenge igjen! Vi gleder oss med dere alle over velfortjente juleferier og familiesammenkomster. Nyt i like store drag som oss, mat, vin og selskap.

Oensker dere alle en fantastisk jul;)
Anne og Mikkel

Eventyret til Machu Picchu

Saa var dagen endelig kommet til den mye omtalte Inca Trail til Machu Picchu. Den 7. desember kl 7.00 ble vi hentet paa hostelet vaart i Cuzco, og med oss hadde vi hver vaar duffelbag som maks kunne veie 7kg med klaer til turen som vi fikk utlevert i forveien og en liten sekk til det vi skulle ha av drikke og smaasnacks hver dag. Duffelbaggene skulle derimot baeres av porterne, de mange som arbeider som baerere paa denne turen. Bare for aa forklare litt om hvordan det hele foregaar, saa er Inka leden organisert saann at man gaar i grupper med den turoperatoeren man har bestilt hos sammen med en engelskspraakelig guide. Disse gruppene varierer i stoerrelser fra ca. 8 - 20 personer. Til en gruppe med vandrende turister foelger det ogsaa med en gjeng portere, eller baerere. Disses oppgave er aa baere - telt til hele gruppen (men ikke til seg selv), soveposer, liggeunderlag, mat til hele gruppen og seg selv for fire dager, drikke, et portabelt kjoekken, foerstehjelpsutstyr, oksygen til hoeydesyke turister, servise inkludert kopper, tallerkener, kjeler og gryter, kokkeklaer og kokkehatt, spisebord med tilhoerende duk og stoler til alle sammen osv osv. Dette baerer de saa innpakket i store plastiktepper som de binder fast paa ryggen, mens de paa foettene har sandaler laget av gamle bildekk. Dessuten er deres oppgave og komme foerst til campen eller det stedet lunsjen skal finne sted, slaa opp et stort telt man kan sitte i, dekke bordet, lage maten og soerge for at vi turister har det fantastisk naar vi ankommer - det vil blant annet si at det staar klart en balje varmt vann til hver eneste person og saape som man kan vaske hender, mens en porter deler ut papirhaandklaer, deretter saa fort som mulig servere refrescos eller te, og til slutt soerge for at vi faar mat (som alltid bestod av minst to retter). Jeg og Mikkel ble baade sjokkerte, roerte, imponerte og pinlig beroerte over dette opplegget!!!!

Etter kjoereturen til km82 (navn paa stedet hvor leden begynner og markerer at vi er 82km fra Cuzco) ble baggasjen fordelt paa baererne. Vi var en gruppe paa 8 vandrere, 2 amerikanere, 2 japanere og to fra nederland samt en guide. I tillegg til oss turister hadde vi med oss 12 baerere, dette er tydeligvis et hoeyt tall i forhold til turister og kan variere. Antall baerere kommer an paa turistoperatoerenes priser paa turen (de billigere turene betyr hardere arbeid for baerere, mindre mat og daarligere arbeidsbetingelser), derfor ser jeg det paa som at vi som velger aa gaa denne turen har et ansvar om aa velge en operatoer som er serioes nok og gjoer det best mulig for sine arbeidere, og ikke bare den som tilbyr den billigste pakken. Velger man en noe dyrere tur er man ogsaa sikret at baererne har det godt og er under mye bedre arbeidsforhold. For fem aar siden ble det bestemt at disse baererne hver seg maks kan baere 20kg, mens det tidligere ikke fantes regulering og hver baerer kan ha baert i gjennomsnitt mellom 50-60kg hver - dette er for meg helt utenkelig i forhold til hvor hard turen er, hvilket skotoey de bruker, hvor daarlig baereutstyret er og hvor daarlig betalt denne jobben er.

En annen forhaaldsvis ny regulering for aa bevare leden saa godt som mulig er antallet vandrere paa turen som er regulert til 500 personer hver dag, dette tallet inkluderer baade turister, baerere og guider og man regner med at det hver dag er ca 200 turister som gaar - resten arbeider for disse.

Tilbake til selve turen....

Foerste dag er en relativ enkel dag aa gaa, man gaar ca. 10km i overkommelig terreng og ser noen mindre ruiner underveis. Allikevel var det en fantastisk dag med straalende sol og vakker natur. Underveis fikk vi servert en fantastisk lunsj og naar vi ankom leiren (flere timer etter vaare baerere) var alle teltene slaatt opp og vi ble servert te og popcorn og kjeks. Senere fikk vi middag og tilhoerende peruviansk vin. Den totale stigningen denne dagen er 250m og er bare barnemat i forhold til de andre dagene. Campen hadde en fantastisk beliggenhet og ut av teltluken vaar saa vi rett inn i perus nest hoeyeste, snoekledde fjell. Det kan ikke bli bedre! Heldigvis var vi ogsaa en ganske liten gruppe saa den foerste dagen ble ogsaa brukt til aa bli bedre kjent med hverandre.

Dag to er kjent som helvetesdagen og den dagen jeg har gruet meg lang tid - dgaen bestaar kun av motbakke i 12 km med en stigning paa 1200m, deretter to timers vandring i bratt nedoverbakke. Campen for foerste natten laa paa 3000m, og det hoeyeste punktet paa den andre dagen er 4200m. Vi begynte i rolig tempo, og guiden presiserte gang paa gang at dette er den hardeste dagen og at hver og en tar den i sitt eget tempo. Derfor gikk vi mer eller mindre fritt hele denne dagen i de godt aa vel 8 timene det tok. Heldigvis for mitt vedkommende var den ikke ualminnelig har - derimot var det en fantastisk dag med tanke paa de mange forskjellige typer vegetasjon vi gikk i gjennom. Vi startet i en dal med noen smaa hus og landbruk, deretter gikk vi gjennom en tropisk skog/cloudforest med saa mange forskjellige groennfarger, traer og blomster hvorpaa vi etter dette entret et fantastisk fjellandskap med nyanser av oransjt, groent og brunt!! Hele veien gikk vi bare og noet den fantasitkse levende naturen og tenkte hele tiden at verden ikke blir vakrere, men det fortsatte den og bli for hvert eneste skritt. Naar vi etter 6-7 timer kom opp paa den hoyeste toppen var det noen meget tilfredse vandrere som kunne se hele veien vi hadde gaatt samme dag, fra 3000m hoeyde nede i dalen. Det finnes ikke en mer tilfredsstillende foelelse! Deretter gikk turen to timer rett nedover i bratte trapper foer vi ankom camp nummer to. Nok et herlig maaltid, men dog ogsaa tidlig i seng etter en lang dag.

Dag tre er den lengste men ogsaa den vakreste dagen, med opptil flere ruinbesoek og en blanding av oppoverbakke, nedoverbakke og flatt terreng. Faktisk saa ble dette den hardeste dagen, kanskje fordi vi var trette i bena fra dagen foer, men for min del ogsaa fordi jeg startet vandringen med kraftig diare - dessuten er det en hard start paa dagen med to timers bratt klatring. Heldigvis ble magen bedre etter noen timer og varet, utsikten og naturen gjorde at dette var en vanvittig flott dag tross de lange 16km totalt. Jeg og Mikkel har store deler av turen vaert maalloese og det eneste vi har sagt til hverandre er `Det er saa vakkert`, `Det er helt vilt`, skulle oenske mamma og pappa skulle sett dette osv osv. Vi gikk tom for gode ord aa uttrykk for aa beskrive alt vi saa. Siste aften i campen hadde vi et festmaaltid foer vi gikk for aa sove. Den fjerde og siste dagen starter nemlig tidlig (klokken 4) for aa komme foerst i koen til kontrollposten foer Machu Picchu, og dessuten for aa komme til Machu Picchu foer hordene av turister ankommer i ti tiden. Den fjerde og siste dagen er noe spesiell med 200 turister mer eller mindre loepende turens siste to timer fra campen til maalet, men gikk fint allikevel - og naar man til syvende og sist ser Machu Picchu vokse foran seg langt der nede glemmer man de flere tusen trappetrinnene man har besteget, de mange svettedraapene man har felt og de flerfoldige ukvemsordene man har tatt i bruk da det stod paa som vaerst!! Og JA, det er nok en klisje, men i det man ser byggverket aapenbare seg foran oeynene paa en er alt det foregaaende strevet glemt - det er saa sinnsykt hva de fikk til for saa mange aar siden!!!!

Vaar fantastiske guide avsluttet sin jobb med en grundig, to timer runde paa omraadet foer vi fikk utforske resten selv - jeg og Mikkel bestemte oss for aa klatre opp det store fjellet ved siden av Machu Picchu for aa faa full utbytte av turen - selv om de allerede gaatte 45km sved i leggene klatret vi opp Waynapicchu og fikk med det foersteklasses utsikt (og svimlende hoeydeskrekk) over omraadet. Det kunne ikke avsluttes bedre det hele - solen gjorde sitt til at nesa mi er roed i dag, vaeret var med andre ord upaaklagelig, utsikten likedan og Mikkel og jeg har vel sjelden vaert mer fornoeyd enn det vi var i disse oeyeblikkene....

Machu Picchu er og blir et eventyr av dimensjoner...

fortsettelse der Mikkel slapp...

Siste dag i Cuzco ble mamma og pappa tatt med paa en uforglemmelig togtur til Machu Picchu mens jeg var hjemme paa hotellet og knasket antibiotika i mellom toalettbesoekene og Mikkel utforsket byen alene. Mine foreldre var slitne men utallige minner rikere etter turen til de enorme Inca ruinene. Dagen derpaa tok vi et fly til Puerto Maldonado som i stor kontrast til Cuzco ligger omtrent 0 moh i tett regnskog og tropeklima. Fantastisk aa komme til et saa annerledes sted paa bare 35 min med fly!

Her ventet en lang baattur - 3 timer - nedover elven og inn i Amazonas hvor vi langt om lenge sjekket inn paa lodgen Refugio Amazonas som er en av tre lodger drevet av Rainforest Tour og alle med spesielt fokus paa ekoturisme! OG hvilket paradis.... Over all forventing!! Midt i jungelen og saa tett paa allverdens dyr og insekter. Her finns ikke elektrisitet og hvert vaerelse er uten en vegg slik at man bokstavelig talt ligger med det ene oeret ut i skogen.

De tre dagene vi hadde i Amazonas er noen av de beste vi har hatt paa denne turen. Saa mange lyder og opplevelser og helt utrolig god mat!! Hver dag var pakket med aktiviteter som fisketur, krokodillesafari og flere vandreturer i REGNskogen (har aldri sett saa mye vann falle ned fra himmelen paa en gang). Hele tiden hadde vi selskap av verdens soeteste lille guide Luis som med sitt gode huoer og smil satte prikken over i en! Et uforglemmelig opphold...

Foerste desember tok mamma og pappa tilbake til Norge og jeg og Mikkel satt igjen en smule nedfor... Dette var litt nedtur, men vi kom oss fort tilbake til det gode humoeret ettersom vi 2. desember tok turen til Huacachina. En oase midt i oerkenen opprinnelig for Perus elite. Naa er det utganspunktet for SANDBOARDING i oerkenen og DUNEBUGGY turer... En DUNEBUGGY er en firhjulstrekker som er helt aapen og med gitter som tak og som kjoerer utrolig fort i sanddynene - rett opp og rett ned - saa du faar mageinnholdet godt blandet sammen. Hjelp.. Det gikk unna! Hurtig og vildt og mellom etappene stod vi paa sandboards (som snowboard) nedover bratte sanddyner. En helt spesiell opplevelse.

I dag har vi dratt videre til Nasca hvor de breoemte Nasca linjene som er laget av mennesker mellom 300 foer kristus og 700 etter kristus. Dette er et spesielt stykke landskapsarkitektur hvis man kan kalle det det som vi iakttog fra et minifly - Cessna for seks personer! Dette var ogsaa en spesiell men dog meget interessant opplevelse.

Naa sitter vi og venter... Bare 5 timer til bussen gaar som etter nye 16timer paa buss vil ta oss til Cuzco. Naa er det vaar tur til aa se Machu Picchu, og vi begynner en firedagers lang vandring allerede`paa fredag. 11. desember drar vi til Titicaca sjoen og 15. desember lander vi i Argentina for siste etappe av dette eventyret.. Vi er snart tilbake i KBH som om ingenting har skjedd!!

anne og mikkel

Lima - 03. december

Efter en 9 timer lang natbus ankom vi langt om laenge til megabyen Lima! Det er en ekstrem svaer, flad og stor by med ca. 7.6 mill indbyggere! Her blev vi indlogeret paa hostel Flying Dog. Dagen derpaa skulle Annes foraeldre Carl-Erik og Ragnhild ankomme med flyveren fra Norge! Og det glaedede vi os meget til! Det skulle vise sig at blive nogle dage langt over al forventning - et liv hvor alt var planlagt for os, med store bloede senge, varme bade, god mad og vin, masser af oplevelser! Altsaa et liv i luksus!!! Vi hentede dem i Limas lufthavn d. 23 nov og tog et par traette flyvemennesker med ind til hotel Hacienda, hvor vi efter et hurtigt bad tog paa super sushi restaurant og saa paa hovedet i seng!
D. 24 nov. tog vi en flyver til Cuzco. Cuzco ligger 3400 over havet og har i omraadet et vaeld af gamle Inka ruiner, herunder et af de 7 verdensvidundere Machu Picchu. Vi blev indlogeret paa et utroligt hyggligt hotel, Casa Andina. En standard vi ikke er vant til!!! Efter at have pakket ud, gumlet paa Kokablade og drukket kokathe blev vi hentet paa hotellet til den foerste sightseeing tour. Vi var her ude at se flotte og imponerende ruiner ved Sagsaywamán og Tambomachay samt en tur i byen enorme katedral. Her begyndte Anne desvaerre at faa det lidt skidt, om det var hoejden, den gode mad eller noget helt 3. vides ikke men hun var syg i 2 dage. Efter laegebehandling med sproejte i balle blev hun bedre. Afslappet aften med "kamilledrink" paa hotellet og tidligt i seng. Det er vigtigt man ikke anstrenger sig indtil man er afklimatiseret...
Naeste dag blev Anne i sengen mens vi 3 andre tog paa sightseeing i Sacred Valley. En lang tur rundt i de fantastiske bjerge og dale. Foerst paa marked i Pisac, dernaest overdaadig frokost paa restaurant ude i midten af ingenting (Har aldrig set saa meget mad!!! -og jeg har set meget mad....) Efter frokost koerte vi videre til flere enorme, skoere og imponerende ruiner.

to be continued...

VELKOMMEN MAMMA OG PAPPA!!

Og saa ble overraskelsen endelig offentliggjort....

For noeyaktig en uke siden hadde mine foreldre felles 50 aars lag paa fjellet i Norge, og jeg i samarbeid med mine foreldres mer enn gode venner i over en lang periode - faktisk helt siden jeg fikk ideen i Mexico i midten av september - har planlagt denne store overraskelsen. Vi har sammen klart aa samle inn penger til en 8dagers tur hit til Peru fra 23.november til 1.desember. Og loerdag ble det hele overrakt til noe jeg tror var to sjokkerte og glade foreldre. Det har virkelig vaert en stor sammensvergelse for aa faa det hele til aa klaffe - jeg har fremdeles ikke oversikt over hvor mange som bidro!! Takk til dere alle og spesielt takk til Charlotte som har gjort det hele mulig og vaert min kontakt person under hele planleggingsperioden!!!

Saa naa kommer de altsaa paa fredag! Og vi gleder oss stort.... Sammen skal vi blant annet oppleve storbyen Lima og deretter besoeke Cuzco, Macchu Pichu og dessuten tre dager i Amazonas jungelen. Det blir stort!!

Saa MAMMA OG PAPPA - velkommen skal dere vaere....

En stund siden sist....

...men det betyr bare at vi opplever mye!!!

Etter noen dager i Quito tok vi buss til Baños som er en av Ecuadors mest aktive turistby og tilbyr altfra rafting og rappelering til uendelige sykkelruter og turveier. Samtidig er byen voktet av en enorm vulkan (ganske hissig - har flere ganger foert til evakusjon og store oedeleggelser av Baños og mindre landsbyer i naerheten) som er kilden til de "hot springs", naturlig varme helsebad. Vi benyttes oss av dette allerede foerste aftenen etter den lange bussturen, og det var intet annet enn fantastisk. Dagen derpaa gikk vi paa tur - vi besteg et naerliggende fjell og hadde fantastisk fin utsikt over byen og de omkringliggende fjellene! Det er saa groent og frodig overalt - selv paa godt og vel 3000m hoeyde! VIrkelig flott og idyllisk landskap saa langt oeyet kan se. Samme aften fikk vi hver vaar deilige helkropps massasje og jeg fikk ogsaa en ansiktsbehandling - litt luksus er vel lov...

Neste dag ble brukt paa to leide mountainbikes. Vi syklet fra Baños i retning en annen by 60km avsted som heter Puyo. 60km hoeres kanskje langt ut, men det er bare nedover og utrolig mye aa se paa veien. Det fantastiske er at man ikke trenger aa sykle oppover tilbake, man tar bare bussen og slenger sykkelen paa taket. Meget praktisk! Saa vi syklet nedover i mer enn fire tider med en utrolig vakker utsikt hele veien paa smale veier og langs bratte stup. Flere fossefall/vannfall underveis og i det hele tatt en fantastisk sykkeltur. Da det ikke kom en returbuss naar vi ville, fikk vi haik paa en varevogn og satt fire turister og firesykler paa lasteplanet tilbake...

Etter Baños og et lengre hoeydeopphold tok vi turen til lavlandet og Ecuadors stoerste by Guayaquil. Det var en heldagstur i skremmende fjellandskap inkludert daarlige veier og de mest tenkbare skrekkscenarioer, stor buss til de smaa svingete veiene!! Vi maatte ta en natt i Guayaquil foer vi kunne komme oss videre til maalet vaart Montañita, en liten strandby som visstnok skulle vaere et surfeparadis. Og det er det sikkert - i hoeysesongen og med sol - men naa er det ikke veldig varmt hverken i luften eller i vannet.. Fikk allikevel surfet noen timer. Byen er sannsynligvis et festparadis for backpackere i hoeysesongen, men vi var vel begge to enige at det ikke er spesielt mye som er autentisk i denne vestligorienterte turistbyen!! Saa onsdag dro vi derfra like hurtig som vi kom og hadde en 10timers reise over grensen til Peru og endestasjon Mancora. Her var det sol!! Masse sol!!!! Dessuten mer folkelig og autentisk enn Montañita og en deilig laaaang strans. Stedet er kjent for sine eksemplariske kitesurfermuligheter og vi hadde derfor fulltids underholdning paa stranden og naa har vi bestemt oss for aa bli kitesurfere naar vi kommer hjem til Danmark! I Mancora bodde vi dessuten veldig trivelig hos tre Peruianske venner som hadde startet et lite, men personlig og hyggelig Hospedaje. De lagde pizza og bakte broed hver kveld i et utekjoekken med stor vedfyrt ovn. Dessuten fikk vi verdens beste morgenmat der ogsaa...

Idag, loerdag, har vi igjen reist videre nedover kysten av Peru til Chiclayo. Ikke visste jeg at det var saa mye oerken i Peru, men idag har vi jkoert seks timer i bare sand!! Det er saa toert og livloest... Helt sinnsykt!

Quito

Saa er vi landet i det Sydamerikanske! Vi er i ojeblikket i Ecuadors hovedstad Quito. Byen har meget mere at byde paa end vi nogensinde havde turde haabe paa! Byen bestaar af den gamle og den nye bydel.. Vi er bosat i den nye bydel i et hyggeligt cafe kvarter - der kan minde en smlue om amsterdam paa flere maader... Vi har i dag vaeret oppe paa toppen af et af de omkringliggende bjerge med lift. Der var over 4000 mtr over havet, og det kunne man virkelig maerke!! Bare i byen kan det vaere lidt anstrengende at traekke vejret! Derudover har vi vaeret paa tur i den gamle bydel, vaeret paa 2xAekvator museum, hvor det ene skulle vaere mere praecist end det andet... det var ret sjovt med mange maerkelige facts om faenomenet aekvator!

Naar vi foeler at vi har set hvad der er at se her tager vi nok til en by der hedder Baño, hvor der er varmekilder, mountainbiking og andre saadanne aktiviteter...

Quito og Ecuador

Mandag gikk altsaa turen i fly fra San Jose til Quito, Ecuador. Quito ligger 2850m over havet, og er faktisk ganske kald! Men byen er fantastisk, helt annerledes enn jeg trodde paa forhaand, og baade jeg og Mikkel er meget positivt overraskede!

Tirsdag dro vi paa den obligatoriske turen til EKVATOR og Mitad del Mundo museet. Det er sjov aa hoppe frem og tilbake over ekvator.... Enda sjovere var det at dette ofisielle "ekvator" museet faktisk ikke ligger paa ekvator, men hele 240m vekk fra ekvator. Dette ble foerst bevist for ca. 10 aar siden da man fikk sjekket noeyaktigheten med GPS. Derfor har flere andre smaa, uofisielle museer dukket opp bare rett ved siden av og hvorpaa alle hevder aa vaere "den virkelige ekvator". Et av disse uofisielle museene var dog meget mer interessant enn det ofisielle, og dette viste med GPS at vi faktisk var paa ekvator. En hyggelig og kunnskapsrik guide fortalte oss om at allerede for flere aarhundrer siden visste indianerne som bodde her at de var paa ekvator. De trodde paa solenergiene og var meget bevisst i sin plassering av templer paa ekvator (og helt uten GPS altsaa...). Videre ble bi fortalt om deres skikker om aa begrave kvinner levende i forsterstilling i en krukke(!!) hvis mannen deres doede. Dette ble gjort med stor glede for alle involverte fordi de trodde at det beste livet er det som kommer etter doeden fra dette. Kvinnene, hvis menn doede, ble dopet ned med en kaktus gift for deretter bli plassert i denne kermamikk krukken... Jeg og Mikkel tenkte med skrekk og gru paa foelesen av aa vaakne etter giften er borte og oppdage at man ikke bare er begravd levende, men ogsaa i en ubehagelig fosterstilling i en uendelig trang krukke!!

Videre ble vi vist forskjellige eksperimenter for aa bevise ekvators eksitens, baade med sentrifugalkraften (i form av vann som renner ut av et sluk), hvorpaa nord for ekvatro (altsaa norge og danmark inkludert) vil vannet renne ut mot klokken, mens paa den soerlige halvkule renner det ut motsatt, altsaa mot klokka. Paa ekvator derimot renner det bare rett ned... Vi har lest et sted at dette er motbevist av forskere i den senere tid, men ble begge overbevist etter vaart eksperiment! Deretter balanserte vi egg paa spiker (dette er ogsaa noe som kun kan la seg gjoere paa ekvator) og Mikkel som var den eneste av gruppen vaar som klarte det har naa faatt sitt ofisielle EGGBALANSE DIPLOM!! Det er stort...

Museet viste ogsaa et ekte krympet menneskehodet. En gammel indiansk skikk som etter en klok manns doedsfall gaar ut paa aa bevare denne visdommen mannen var i besittelse av. Saa hva gjoer man da, jo, man drar ut kraniet og toemmer hodet for blod og bein. Deretter koker man hodet og syr igjen munnen saa ikke kunnskapen forsvinner. Deretter (naar hodet bare er ti cm i diameter) gaar man med det rundt halsen som et smykke...

Idag har vi vaert med en lift opp til en fantastisk utkikspost 4100m over havet - man merker den tynne luften og det er litt merkelig aa puste der oppe - men utsikten var upaaklagelig. Deretter vandret vi rundt i Quitos gamleby, som er utrolig annerledes enn alt vi har sett til naa av hovedstader herover og vanvittig flott. Vel verdt aa merke seg er at vi ogsaa spiser utrolig mye god mat paa denne turen, Quitos nye by (hvor vi bor, og er en litt backpacker ghetto) byr paa mange gastronomiske opplevelser - alt fra de ekstremt billige lokale til ca 7kr, til gourmet middag paa upscale restaurant til 200kr - oel, hovedrett, kaffe og dessert som virkelig var NAMNAM!!!

Mikkel har vaert og stemt ved det danske konsulatet idag og ivaretar paa den maate sin plikt som dansk statsborger selv paa denne siden av jorda! Det er viktig... Jeg fortviler litt fordi jeg paa mystisk vis er gjort stemmeloes - pga mitt statsborgerskap som nordmann, men registrert bostedsadresse i Danmark. Jeg kan ikke stemme noen steder!

Planene videre er litt usikre etter en vulkan med litt for aktive tendenser i en liten fjellby som heter Baños, hvor vi gjerne vil, og nok et surferparadis - Montañita - som visstnok skal vaere litt kaldt i oeyeblikket. Derfor ser vi an litt og tar livet med knusende ro...

MAMMA OG PAPPA - ha en fantastisk 50aars feiring paa fjellet med gode venner, god musikk og uendelige mengder mat og drikke. Jeg vet dere kan feste og gjoer det med stil!!! Vi tenker paa dere alle!

Hjelp... vi har vaert i himmelen!!

Vi dro fra Bocas del Toro for aa ha en overnatting i San Jose for deretter dra videre til Monteverde og Santa Elena. Her har vi hatt to meget opplevelsesrike og adrenalinfylte dager. Monteverde er sted nummer 1 hvis man oensker en aktiv ferie - her er det ridning, canopyturer, regnskog hiking, fugle og dyreturer, fullmaane turer, sommerfugl museum, slange og froskemuseum... Med andre ord, det er bare aa velge!!


Saa det har vi gjort, med ridning igaar og en helt sinnsyk canopytur i dag. Foerst til hestene: Vi hadde en deilig 2timers tur paa hesteryggen paa noen flotte hester (dog Mikkel syns de var en smule store iforhold til den islandshesten han red paa paa Island), de var sunne og muskuloese oghadde flotte beiteomraader - noe det ikke er saa ofte man ser her. Mikkel klarte seg godt paa hesteryggen, og hesten hans var meget selektiv og unngikk alle vanndammer og gjoermehull. Vi fikk ogsaa noen runder i full galopp - Mikkel hoppetopp og ned paa hesteryggen, men falt ikke av. Det var en stor opplevelse og jeg merker hvor mye jeg savner ridningen!! Hvorfor sluttet jeg med det??

Idag derimot var dagen fylt av en overdose adrenalin. Vi var paa canopy tur i regnskogen - det vil si at vi har svevd over marken paa en kabel.... Vi fikk paa oss klatreseler, hjelmer og hansker hvorpaa vi begynte turen som bestaar av 11 forskjellige kabler av meget forskjellig lengde, hoeyde og maxhastighet som tilsammen strekker seg over 3km! Det begynner forsiktig, og gradvis oeker lengden, hoeyden og hastigheten - maksimum 770m lang, 130m hoeyt og 60km/h. HERREGUD! Det var sinnsykt... Men fantastisk. Man tror man doer, men det gjoer man altsaa ikke. Sjekk ut http://www.skytrek.com/ og se selv!

Imorgen drar vi tilbake til San Jose og paa mandag allerede (noe framskyndet) drar vi til Quito og Equador. Vi begynner aa bli troett av denne regntiden og har derfor bestemt oss for aa dra en uke foer egentlig planlagt avgang til Equador. Har faatt anbefalt noen steder som har masse sol, varme og gode boelger til surfing. Saa neste uke er vi i Soer Amerika - nytt kontinent, nye kulturer og nye opplevelser. Vi kan ikke annet enn aa glede oss!

Saa uendelig mange takk til Mellom Amerika og landene vi har besoekt her, vi kommer aldri, aldri til aa glemme de mange og fantastisk gode opplevelsene vi har hatt her.... ALDRI! Og hvis jeg ikke tar helt feil, kommer vi nok tilbake;=)

Hasta Luego...

27. -29. Oktober

Vores sidste dag i Puerto Viejo lejede vi et par cykler og begav os pa en lille tur til byen Manzanillo ca. 15 km syd for PV. Det var dejligt at cykle list igen! Det skulle man ikke tro men man kommer faktisk til at savne det lidt... Paa turen fik vi badet lidt, set nogle skrigende aber og holdt lidt picnic ved endestationen... super hyggeligt!! Naeste dag tog vi med bussen til graensen til Panama, krydsede graensen over meget faldefaerdig bro, tog bus videre til Almirante og herfra baad til Bocas del Toro som er en lidt stoerre oe i det caribiske hav. Her er hyggeligt og god stemning! Det er sjovt at vaere disse steder hvor folk taler creolsk og har en meget meget afslappet tilgang til livet! I dag har vi vaeret paa en anden oe der med sine fantastiske strande dannede grundlag for masser af surf og lidt for meget sol!! Imorgen enten endnu en cykeltur eller snorkel/delfintur.

ses makkerduller!

Fremdeles i Costa Rica

Etter at Tamarindo hadde bidratt i to doegn med regn, regn og atter regn, en dags surfing og dagen-derpaa roede og hovne knaer bestemte vi oss for at det var nok! Vi oensket aa bli toerre... Tok en buss til San Jose, hovedstaden i Costa Rica, og hadde to fine dager paa "stobryferie". Litt uvant etter saa mye reising og plutselig vare i en storby og alt som hoerer med av trafikk, kaos, mennesker, forurensning, stoey og navigasjonsvansker. Derimot ble det tid til vindusshopping og et fantastisk restaurant besoek (TAKK TIL LOTTE, Mikkels mor som stod for betalingen!!). Jeg spiste en herlig Palak Paneer (indisk vegetarrett med spinat, ost og ris krydret med ingefaer og hvitloek) mens Mikkel koste seg med en kinesisk scampirett i sursoet og cashew saus. Vi delte en flaske roedt (og tankene mine gikk til alle derhjemme i hoestmoerket som uoppfordret boer drikke noen flasker hver dag for aa holde ut moerketiden). Selv eieren kom aa haandhilste paa oss og lurte paa hvordan vi var havnet der - tror ikke det var vanlig aa faa besoek av to slitne, shabby og hvite backpackere paa denne resaurantern hvor de fleste helt klart var dressed up!! Dette var nok en litt upscale restaurant, allikelvel endte regningen opp paa under 350kr - kaffe og baileys inkludert.. NAMNAM.

Etter to netter i San Jose dro vi til oestkysten og Jamaica inspirerte Puerto Viejo de Talamanca. Foerste kveld ble relativt fuktig - jeg har aldri drukket flere drinker - og kvelden inneholdt baade dansing til liveband, dansing rundt et baal og nattbading. Det hele minnes jeg kun som i en litt tykk taake og dagenderpaa avsloerte antall drinker jeg hadde drukket - fy faen for noen toemmermenn!!!!

Igaar hadde vi en deilig dag i sol og blaatt hav. Deretter var vi ute og spiste sushi til min og Mikkels store glede - 10dollar spis saa mye du kan! Det var virkelig herlig. Idag er det litt graaere, men allikevel opphold. Tenker vi skal leie en scooter og dra paa oppdagelsesferd hvis det ikke begynner aa regne. Det regner helt uten stopp om nettene og det er meget vaatt og soelete overalt.

Byen er en hasjoase, men har likevel meget mere sjel enn Tamarindo. Vi har vel begge funnet ut at vi liker oss her, og saa lenge vaeret er med oss har vi foreloepig ingen planer om aa dra herfra.

Hasta Luego---

Litteratur paa reisen - intelektuell foede

• Halvbroren av Lars Saabye Christensen - En roman av de helt store. Ytterst sjelden perle som absolutt har gitt meg mye.
• Sorgenfri av Jo Nesboe - Deilig og intelligent krim
• Havfruestolen av Sue Monk Kidd - hmmm... Den falt ikke meg i smak.
• Da Vinci koden av Dan Brown - Et elsk/hat objekt som jeg etter langtids press fra omverden saa meg pent noedt til aa lese, men som jeg fremdeles ikke er helt overbevist om

Mikkel´s laesning:

• Halvbroren av Lars Saabye Christensen - synes det samme som Anne
• Sorgenfri av Jo Nesboe - synes det samme som Anne
• Shadow of the wind, Carlos Ruis Zafon - fantastisk flot!
• Spies - bogen om Simon Spies, godt i gang og er ret underholdende! Han var ikke dum...
• En engelsk krimi som jeg ikke husker navnet pa... - det fortaeller nok lidt om indholdet ogsaa...

Regntiden setter sine spor

Himmelen har tydeligvis tung last - og det drypper paa oss. Til naa har ikke regntiden vaert i veien for oss, men naa begynner vi aa merke tiden paa kroppen. Vi er vaate helt inn til margen.

Etter fantastiske Corn Island, som er paradis paa jord, tok vi som Mikkel har skrevet til Granada, deretter Isla de Ometepe og SanJuan del Sur. I gaar ankom vi Costa Rica, ettersom regnet aldri tok slutt i San Juan del Sur. Etter en natt i Liberia, et knutepunkt hva transport angaar, tok vi idag turen til "the pacific coast" - Tamarindo. Her skal det for alvor surfes, og jeg har aldri sett Mikkel mere drengeaktig en naa - dette er det han har gledet seg mest til paa hele turen og oeynene hans lyser hver gang han sier ordet "surfe"! Saa i morgen blir nok en lykkens dag for hans vedkommende. Jeg skal nok proeve jeg ogsaa, men er nok foreloepig litt mindre entusiastisk enn Mikkel, men hvem vet, imorgen kan jeg vaere frelst!? Min ikke-fullt-saa entusiastiske vaeremaate kan ogsaa ha med vaeret aa gjoere. Det regner i gjennomsnitt naa 23timer i doegnet - flere veier i Costa Rica er katastroferammede og oversvoemt. Det er umulig aa holde seg toer. Samtidig har jeg den siste ukes tid vaert plaget av en halsinfeksjon med saerdeles hovne, vonde og mange lymfeknuter under armene. Dette har vaert utrolig plagsomt, spesielt med en 15kg tung sekk paa ryggen, og Mikkel har desverre blitt utsatt for en meget irritert og sur Anne - i hvertfall innimellom. Idag ser jeg lysere paa det hele etter at jeg besoekte en lege og deretter paabegynte en antibiotiakkur som skal ta knekken paa plagene...

Selvom de siste dagene har inneholdt mye kaffe, innekos og litteratur som foelge av vaeret, og ikke utflukter og oppdagelser nyter vi fremdeles tilvaerelsen - og regntiden hoester ogsaa soete frukter som vi nyter godt av; ofte billigere overnattinger, halvfulle dorms og enorme strender bare for oss selv...

Hasta luego mine venner...

11.-12. september
Efter et par fantastiske dage paa paradisoen Little Corn drog vi tilbage til fastlandet. Med den lille flyver fra Big corn til Bluefields og herfra videre til Managua. I Managua fik vi os et tiltraengt festmaaltid paa Burger King, idet vi begge har haft lidt ondt i maven, og taenkte at friturestegt mad maa vaere det reneste... En bus fra Managua til Granada. Granada er en lille hyggelig by med et lidt paenere facade en vi ellers har vaeret vant til. Gode restauranter og hyggelige gader! Her boede vi paa et stort, men meget charmerende hostel kaldet The Bearded Monkey.

13.-15.september
Efter at have kigget lidt mere paa Granada tog vi en bus til Rivas. Herfra videre med laaaangsom faerge til den oekologiske og mere eller mindre selvforsynende vulkanoe Isla de Ometepe beliggende i den store soe Lago de Nicaragua. Ometepe er bestaaende af 2 store vulkaner og er til trods for det enormt frodigt og rigt paa dyreliv!!! Da vi ankom var det saa smaat blevet moerkt og vi tog derfor det foerste og bedste hostel. Vi blev sat af midt paa en meget moerk landevej i midten af ingenting. Vi vandrede saa af en lille kringlet vej med al vores oppakning i lyset af mobiltelefonen ca. 1km..baaah (anne er meget moerkeraed!!!) Naeste dag vaagnede vi til et meget vaadt vejr paa en oe der er baseret paa udendoers aktiviteter... derfor besluttede vi os for at tage til en oekologisk farm en times tid derfra. Denne farm viste sig at vaere en stor oplevelse!!! Meget oekologiske senge, hjemmelavet marmelade paa nybagt broed - et dejligt roligt sted drevet af en meget oekobevidst italiensk hippie.

16.-17. september
Igaar ankom vi til surferbyen San Juan del Sur, hvor vi skal proeve krafter med surfingen! Det er noget vi begge har glaedet os til! Desvaerre var der idag for meget regn til at vi kunne komme ud - men imorgen skal det blive en stor dag for surfersportens historie!!!

....LEON....

8. Oktober!
Dagen hvor helvede froes til og mikkel skulle overtage "dagbloggen" for en stund!
Vi blev hentet kl. 9 om morgenen af en 4-hjulstraekker, der skulle tage os til foden af vulkanen Cerro Negro. Turen derud var en kort koeretur paa 25 minutter, men pga masser af vand kombineret med daarlige veje + dybe huller var vi lige ved at sidde fast in the middle of..ja ingenting. Da vi ankom til vulkanen fik vi udleveret orange faengselsdragter og volcanosurfboards. Vi vandrede op paa den store sorte vulkan mens vi loebende fik smaa historier om hvordan den ved sidste udbrud i 99 havde daekket de naermeste landsbyer med 17 meter aske og at de egentlig bare gik og ventede paa, at den skulle gaa bananas - idet den goer det ca. hvert 7 aar. Da vi naaede toppen fik vi lidt instruktioner om hvorledes man kaelker eller som de kalder det surfer ned af siden paa vulkanen. Efter en lille testtur var vi klar!!! Og YES det var mega superduber fedt! Rekorden er 22 sekunder som den hurtigste og 10 minutter som den langsomste (begge sat af et tysk par) dog blev ingen af disse rekorder stukket... men det gik ret hurtigt, masser af sand i munden, skrig og latter!
Efter surfingen slappede vi lidt af paa hostellet og ventede til aarstiden havde lettet benet over os, hvorefter vi igen var paa den gode vegetar restaurant.

9.Oktober
Efter at have checket ud fra hostellet Bigfoot i León tog vi en bus til Managua ( Nicaraguas hovedstad og endnu et enormt trafikalt knudepunkt) , hvor vi efter en lille prisdiskussion mellem Mr. CheapAss (undertegnede) og Anne besluttede at tage en lille indenrigsflyver til paradis oerne Corn Islands. Flyveturen var vel det man kan betegne som interessant men flot! Efter en mellemlanding i Bluefields ankom vi til Big Corn - en hurtig beslutning og vi var med en baad videre til Little Corn. Little Corn er en lille og med mange ting en selvforsynende oe i det carribiske hav. ca. 500 indbyggere. Vi endte med at bo paa et familieejet "hotel". Vi havde en lille Cabaña med eget wc og bad (en spand med vand - badet altsaa). stedet er et fantastisk lille paradis paa stranden. Her skulle vi holde ferie fra ferien! Vi har badet, laest i haengekoeje, gaaet tur, snakket med de lokale og faaet god pizzaer hjemmebagt af amerikansk PhD´er i filosofi med en huns der hedder Soeren opkaldt efter Soeren Kierkegaard... sjovt!

Mellom Amerika

24.september og videre...

Guatemala

• 24. septmeber - Dro fra Caye Caulker med baaten inn til Belize City, derfra buss til Guatemala og byen Flores som ligger like ved de verdenskjente mayaruinene Tikal. Lang dag paa daarlige veier men ankom omsider Flores.
• 25. september - Dagstur til Tikal ruinene som ligger midt i en jungel. Varmt og fuktig og en masse hylende aper over oss i traerne gjorde kanskje omgivelsene til en stoerre atraksjon en selve ruinene. Det er visstnok funnet rester etter mer enn 4000 bygninger paa omraadet (som er enormt stort). Jeg vet ikke helt om det var varmen eller apenene som gjoerde det, men rueinene klarte ikke aa faa oss til aa miste pusten helt, men det var allikevel en straalende tur. Tilbake i Flores hadde vi et deilig kveldsbad i solnedgang i innsjoen Lago de Petén Itzá som omringer byen (Flores er en liten oey paa en stor innsjoe) med paafoelgende herlig middag og Piña Colada.
• 26. september - Buss fra Flores til Cóban og videre til Lanquín. I utgangspunktet nok en tur som skulle ta omtrent 4timer, men som endte opp med aa vare i ikke mindre enn 8 timer! Hovedsaklig paa grunn av at veien paa et tidspunkt var forsvunnet. Den hadde rast sammen og skapt et hull med omtrent en meters bredde som gjorde det umulig for all trafikk aa passere i begge retninger. Derfor ble vi sittende i veikanten (sammen med utallige lastebilsjaafoerer, andre turister og infoedte) og vente paa en nyu buss som skulle frakte oss videre. Dette tok litt tid... Og det var varmt.. Og vi var sultne... Ved dagens slutt og kanskje nattens begynnelse ankom vi Lanquín, etter nok en kolossalt humpete og daarlig vei i tuusmoerket. Passasjerne paa bussen (en minibuss med 7 turister, meg og Mikkel inkludert) var blitt godt nok kjent paa den lange turen at vi alle tok inn paa samme hotel og gikk ut og spiste middag sammen - foelge bestod av en amerikaner, en israleler, to fra New Zeland, en sveitser, meg og Mikkel. Det var en merkelig, men hyggelig sammenkomst. Vi var paa en maate et reisefoelge eller en stor familie og dagen etter tok vi alle sammen videre til Finca El Tiro som er et fantastsik (oekologisk) hostel som ogsaa fungerer som turoperatoer. Attraksjonene i omraadet er Grutas de Lanquín (enormt grotte omraadet) og Semuc Champey som er lagunelignende "svoemmebasseng" svoemmebasseng i jungelomgivelser. Vi dro paa en dagstur til begge steder. Grottene var sinnsyke - vi delvis gikk, svoemte klatret opp og ned, gikk gjennom vannfall i naermere to timer innover i fjellet med 150m fjell over oss og mange flaggermus over hodene paa oss. Alle var utstyrt med hvert sitt stearionlys som vi paa merkverdigvis svoemte og klatret rundt med. En meget spesiell opplevelse og atmosfaere. Baketter badet vi i Semuc Champey - helt nydelig!!
• 28. september - Tidlig avgaarde til Río Dulce fra Lanquin. En flott busstur i fjellene paa elendig vei langsmed ensomme landsbyer. Videre med baat paa Lago de Izabal, Guatemalas stoerste innsjoe. Deilig baatur med et kort stopp ved noen varme kilder paa en vulkanoey. Endte opp i den lille, karibiske byen Livingston hvor vi avsluttet dagen med god thaimat.
• 29. september - Slappe dag i Livingston med internettbesoek og oppdagelser by walk.

Honduras

• 30. september - Vaares mest kompliserte reise dag hittil: tidlig baat (6.30) fra Livingston til kystbyen Puerto Barrios (30min), deretter buss over grensen til Corinto, Honduras. Derfra chicken buss (gamle amerikanske busser som fylles opp mens den kjoerer, kjoerer sakte og innom alle de smaa stedene folk bor) til Puerto Cortes. FULLPAKKET minibuss til San Pedro Sula. Jeg telte 27 mennesker i denne bussen som umulig kan vaere ment til fler enn 15 personer. Jeg bokstavelig talt delte sete med sjaafoeren som hver gang han giret, kjoerte albuen opp i rompa mi! Jeg for min del satt trangt og med ryggen til frontruten mens Mikkel satt under tre kofferter!! Det var jaevlig... Ankom San Pedro Sula og byttet buss for aa komme oss til La Ceiba (3 nye timer). I La Ceiba hoppet vi inn i en taxi og kjoerte saa fort vi kunne til hvanen for aa rekke siste baat til Utila klokken 16.00. Klokken 15.59 var vi fremme og vi rakk saavidt baaten! Utslitte og klare for aa slappe av ankom vi Utila til den forferdelige velkomsten av sikkert 20 personer som skrek etter oppmerksomheten vaar paa bryggen. Alle som en fra forskjellige dykkesentre som oensket oss som kunder. De fristet alle med free accomodation og valge endte til slutt opp med Utila Dive Center (fordi han ene derfra var norsk) og gratis overnatting paa Mango Inn. Et lite resort med svoemmebasseng og restaurant og en helt annen standard enn vi til da var vant med.
• 1. oktober - Meldte oss paa Advanced Open Water Course med start paafoelgende dag og dro paa det vi trodde skulle bli en fantastisk snorkle tur til en liten tropisk "postkort" oey sammen med fire amerikansere. Desverre begynte det aa regne helt vil mye paa veien ut, og det sluttet aldri. Det blaaste og boelgene skummet hvitt mens det lynet og tordnet uten stopp. Vi holdt paa aa le oss i hjel og oensket etter ti minutter at kapteinen vaar skulle returnere og hente oss tilbake, men nei, han holdt sin avtale om aa komme tilbake etter fire timer. JADA! Der stod vi gjennomvaate og med liten lyst til aa snorkle gjennom lynene. De fire amerikanerne maa vaere speidere av en annen klasse enn meg og Mikkel og de satte igang med overlevelsesteknikker som om vi skulle vaere en del av Robinson Ekspedisjonen og overleve paa denne oeyen i 100 dager... Jeg og Mikkel bare lo mens de bygget en liten hytte, lagde baal og sitteplasser. Og der ble vi sittende i fire timer....
• 2. oktober - Startet vaares Advanced Course med et dypdykk til 30 meter og et navigasjonsdykk. Merkelig aa vaere saa langt under vann, men en bedre opplevelse enn jeg paa forhaand fryktet. Under navigasjonsdykket benyttet vi oss av den naturlige vegetasjonen under vann til aa navigere oss frem med sammen med et kompass. Vaar oppgave var aa finne tilbake til baaten etter en svoemmetur langs havets bunn, noe vi begge klarte eksemplarisk. Vi skulle ogsaa vise at vi kunne navigere etter kompasset ved og svoemme i et rektangel. Etter disse to dykkene dro vi tilbake til Utila og paa veien saa vi (etter at Mikkel oppdaget dem) mange delfiner som svoemte foran baaten. Et fantastisk syn!!! Paa land spiste vi lang lunsj og tok en liten morfar til vi paa ny inntok vaatdraktene og dro ut for aa natt dykket. Dykket fant sted i Moon Hole, et helt rundt krater under vann med en diameter paa 40 meter og en dypde paa 10 m. Dernede svoemte vi rundt med hver vaar lykt og opplevde undevannslivet "by night" paa naert hold. Paa et tidspunkt skrudde vi av alle lyktene og saa paa en million smaa lysende morild!! Fett! Over vann ventet verdens vakreste stjernehimmel. En perfekt avslutning paa en tilnaermet perfekt dag..
• 3. oktober - Fremdeles dykkedag. Vaart foerste dykk var et vrak dykk. Et japansk cargoship som sank i 1998. Spennede og se noe saa doedt bli erobret av koraller og paa den maaten gjort "levende" igjen. Ombord var det blant annet to sykler, foruten aa glemme alle skapningene som har tatt bolgi i skipet. Vaart andre dykk var en oevelse i aa vaere vektloese under vann. Dette var et utrolig morsomt dykk, og jeg tror baade jeg og Mikkel for det meste av tiden lo av hverdandre under oevelsene vi skulle gjoere. Foerst skulle vi sitte i skredderstilling uten aa roere bunnen og vaere vektloese i ett minutt. Deretter skulle vi med aa bruke pusten til aa regulere oss oppover eller nedover svoemnme gjeonnom store ringer. Det saa helt latterlig ut, som et par mislykkede delfiner svoemme blindt gjennom slike ringer i Zoo!! Deretter gjoerde vi et par andre oevelser - stupte kraake (saltomortale), tok av oss svoemmefoettene og loep langs bunnen (forferdelig vanskelig og slitsomt) hvorpaa vi avsluttet med aa kaste sendeplate til hverandre. Vi maa ha sett helt latterlige ut der vi holdt paa....
• 4. oktober - Fikk vaart bevis for aa ha fullfoert Advanced kurset og hadde vaare to siste dykk (Fun Dives) som vi fikk gratis. Deilig aa bare dykke uten aa skulle gjoere noen oevelser, bare lene seg tilbake og nyte undervannsverdenen. Etter endte dykk, dro vi fra Utila til La Ceiba, og deretter buss til Tegucigalpa, bare for en natts overnatting.

Nicaragua

• 5. oktober - Tidlig buss fra Tegucigalpa til Guasaule - grensen til Niucaragu naermest Pacific Ocean. En litt uvanlig grenseovergang aa benytte seg av, da de fleste reiser gjennom Las Manos. Dette fordi det er korteste vei til Managua. Men vi skulle jo til León, derfor Guasaule. Paa grensen ble vi syklet de 3 kilometerne det er over til den Nicaraguanske siden. Derfra tok vi en ny buss til Chinandega, buttet buss paa ny og endte opp i León fredag ettermiddag. Dette har jeg skrevet om tidligere idag, og med fare for aa gjenta meg selv utallige ganger, ber jeg dere (hvis jeg overhodet har noen lesere herinne i den virtuelle-ikke-eksisterende verden) scrolle nedover for aa lese om min etterlengtende gjenforening med León.
• 6. oktober - Ogsaa beskrevet nedenfor.
• 7. oktober - En slapp dag med internettbesoek og for foerste gang har vi begge to ringt hjem!! Det var saa godt aa hoere stemmene deres igjen.... DEILIG! Jeg viste Mikkel huset jeg bodde i, og det har blitt utbedret stort! Stoerre kjoekken, en penere hage og fasadeoppussing. Akkurat naa sitter Mikkel og ser paa film, mens jeg sitter her. Vi er begge to litt slitne og nyter en inaktiv dag. Jeg paa min side er i ferd med aa bli forkjoelet tror jeg. Imorgen skal vi som Mikkel allerede har nevt paa vulkantur. Vulkanen heter Cerro Negro og er fremdeles aktiv, jeg besoekte den sist jeg var her, og det er en spennende tur med en fantastisk avslutning - VOLCANOSURFING ned av vulkanen...

Ha en straalende deilig dag!

...fortsettelse paa dag for dag...

Jeg vil ved neste anledning fortsette paa dag for dag oppdateringen! Jeg har bare glemt dagboken idag.. Men jeg lover at det kommer!

NICA

Saa har vi faaet stillet vores toerst efter dykning... Vi havde 7 fantastiske dyk paa oen Utila, og nu foeler vi at det er tid til at se lidt over kote 0 igen... Efter 2 morgendyk tog vi faergen + bussen til Honduras hovedstad Tegucigalpa, hvor vi overnattede en enkelt nat paa et ret udslidt hotel. Byen havde vi ikke interesse i at se, da det mest af alt er et trafikalt knudepunkt og ikke saerlig behagelig at vaere i. Tidligt naeste morgen tog vi en busser til León i Nicaragua. Her er vi nu og Anne viser mig rundt i den by, hvor hun sidste aar laeste spansk i 3 maaneder. Igaar var vi ude ved stranden hvorpaa hendes skole laa, og stadig ligger. Her tilbragte vi dagen med badning i de store boelger, hvor efter at have overvundet skraekken var ude at boogieboarde...SWEET!!! Derefter var vi paa Annes favorit vegetar restaurant, hvor vi fik enormt meget og enormt god mad!!! Imorgen skal vi paa vulkantur med efterfoelgende "Vulcanosurfing"!!!! Det lyder ret sjovt!!

Haaber alle har det dejligt derhjemme og ikke gaar og fryser alt for meget.........

Nicaragua Nicaraguita...

...endelig...

Jeg er tilbake! Mitt León! Mitt elskede Nicaragua.... Og saa vakkert! Det er fantastisk aa komme tilbake. León oensket meg velkommen paa akkurat samme maate som byen tok farvel med meg da jeg forlot den midt i mai 2006 - ustoppelig regn og konstant lyn!! Vi ankom fredag ettermiddag og jeg benyttet anlediningen til aa vise Mikkel litt av byen, blant annet gikk vi innomn Casa Iguana som er hovedboligen til de norske studentene her og saa paa klassebilde fra mitt semester og haapet paa aa moete mange nordmenn, men de har selvfoelgelig ferie denne uken, saa det var kun tre studerende tilbake i byen. Senere samme kveld var vi paa en nydelig salsa/santana inspisrert konsert paa vaart nabo hostel ViaVia og benyttet kvelden til aa konsumere store mengder edle draaper av Flor de Caña. Fremdeles rom nummer en...

Loerdag ville jeg vise Mikkel strendene Las Peñitas (hvor skolen jeg gikk paa ligger) og nabostranden Poneloya. Utrolig deilig aa komme til en by man kjenner og kan orientere seg rundt i uten kart og vite hvordan man kommer seg rundt! Tok bussen ut til stranden og ble moett av monsterboelger og sol. Vi badet og koste oss hele dagen og Mikkel testet boelgene paa et kneebord, han elsket det og gleder seg bare mer og mer til surfingen som venter paa oss litt lenger soer. Jeg fikk vist Mikkel skolen, og jeg tror han forstaar hvor spesielt og fantastisk mitt semester i Nicaragua var og jeg haaper han ogsaa vil trykke landet til sitt hjertet!

Bussturen ut til stranden var som jeg husket en humpete opplevelse, men allikevel var noe forandret - fargene, naturen, alle plantene og traerne. Det er helt fantastisk aa see hva regntiden gjoer med et land. En av de minnene som sitter sterkest fra forrige gang var hvor uendelig toert og trist landskapet framstod, det var som om hele befolkningens fattigdom ble understreket og belyst ved den knusktoerre naturen. Toerken, heten og alt stoevet gjoerde at man fikk en uendelig foelelse av nettopp fattigdom, ikke bare blant folket men ogsaa naturen. Jeg husker at akkurat dette gjoerde et sterkt inntrykk paa meg etter en av de foerste turene ut til skolen - fargene i brunt og graatt. Denne gangen var alt forvandlet til et frodig og vakkert landskap fullt av liv, og det er som om det smitter over paa befolkningen.. Landet virker faktisk mye rikere paa denne tiden av aaret. Dette gjorde meg glad og kanskje ogsaa litt roert. Endelig ville naturen ogsaa vaere med paa aa understreke det levende landet og folket, og se bort i fra fattigdomsgrenser og andre maalbare, konstruerte grenser. Nicaragua er rikt!

Det var ogsaa med stor glede jeg allerede foerste kvelden moette Rigo, han er seg selv lik og dukker paa merkverdig vis opp akkurat der du er. Rigo er, eller var for min del, de norske studentenes lokale kontaktperson. Han er utdannet lege, men fordi yrket er saa daarlig betalt begynte Rigo i turistbransjen som guide fordi han er en av de faa i byen som snakker engelsk. I tillegg til aa ose av autoritet er han en hoeyt respektert mann i León og er kjent blant de fleste av byens inbyggere. Han ble derfor en naturlig kontaktperson den gangen Kulturstudier startet sitt studietilbud i 2005 (?). Gradvis har han faatt mer og mer ansvar ovenfor de norske studentene og naa er han ene og alene den ansvarlige for de 70 studerende dette semesteret. Rigo er og blir like fantastisk.. I sommer var han paa sitt foerste besoek i Norge i regi av kulturstudier og fikk med seg baade Oslo, Toensberg og Hvaler i loepet av besoeket. Jeg skal naa hjelpe han med noen bilder til hans snart ofisielle hjemmeside fra den gangen jeg studerte her. Det er utrolig hyggelig aa kunne hjelpe en som hjalp meg (og alle andre studerende) tilbake. Var noen syke var han der med en gang og hentet medisiner osv som vi betalte for i oel weekenden etter.. Den gangen jeg var saa fyllesyk (toemmermenn) at jeg ikke kunne staa opp av sengen ordnet han med flybilletter og visum slik at jeg skulle komme meg fortest mulig til Cuba...

I gaar aften spiste vi paa min favoritt vegetarrestaurant og spiste deilig deilig mat og drakk herlige smoothies til den pinlige sum av ca 60DKR tilsammen... Det var ogsaa med dessert og kaffe! Idag har vi en litt praktisk dag, foer vi imorgen skal paa vulkantur.

Vi savner faktisk ikke Norge eller Danmark som i skrivende stund er baade moerkt, vaatt og kaldt, men destod mer dere der hjemme som vi begge er umaatelig glade i vaere seg familie, venner og/eller kollegaer...

Det skal dere vite alle sammen!
¡Hasta luego!

rapido rapido(hurtig hurtig)

en minioppdatering; Er paa en liten oey i Honduras, Utila! Et av verdens beste steder for dykking, og ogsaa det billigste. Vi gaar naa paa Advanced Open Water Course, som er en viderefoering av Open Water Certification. Saa naa har vi dypdykket (30meter), hatt navigasjonsdykk og nattdykk. Fantastisk alle sammen! I dag skal vi ha vrakdykking pluss tre dykk til! Vi stortrives under vann...

Torsdag gaar turen til Nicaragua (endelig!! Jeg gelder meg stort til aa komme tilbake til landet jeg har forelsket meg i!!!)

I skrivende stund befinder vi os i Guatemala vest for graensen til Honduras i en lille fiskerby der hedder Livingstone. Vi ankom i gaar med baad fra byen Rio dulce. Grunden til at vi bevaeger os mod oest er at vi gerne vil ud paa en lille dykkeoe, som hedder Utila. Utila er et af verdens bedste og ikke mindst billigste steder at dykke. Det er saakaldt reefdiving... Efter vores besoeg paa Utila, som er estimeret til en 4 dages tid vil vi rejse lidt rundt i Honduras og derefter til Nicaragua og Costa Rica, hvor Anne skal vise mig alle de fine steder hun kender. Det er planen, at vi skal vaere nogle steder over laengere tid, da man godt kan blive lidt traet af alle busturene!!! Desuden er det begyndt at gaa op for en, hvor lang tid man skal vaere vaek fra dagligdagen! Det er en speciel, men sjov foelelse!

Hola amigos... turen dag for dag

Litt over tre uker har allerede gaatt av reisen vaar, men heldigvis er det noen fantastisk opplevelsesrike og minnefulle uker - ikke en enste dag har vaert lik en annen og vi har virkelig hatt en enestaaende begynnelse paa turen.

Siden det naa har gaatt litt tid, og litt sporadiske tilstander i "blogg-oppdateringens-univers" tenkte jeg at jeg kunne komme med en liten oppsummering. Kanskje aller mest for at jeg og Mikkel skal ha styr paa hvor vi har vaert, naar vi har vaert hvor og i hvilken rekkefoelge ting har skjedd i - vi begynner allerede og glemme, blande og bli usikre paa vaare tre utlevde uker! Slikt skjer paa reise, jeg har ingen anelse om hvilken dag det er heller..

Mexico

• 6. sept - Etter en lang reise ankom vi Mexico City, inntok vaart vaerelse paa Hotel Catedral (rett bak Catedralen, adresse Donceles 95)


• 7. sept - Mexico City Walk - ihvertfall en liten broekdel av denne byen vi etterhvert forstod var saa altfor stor for oss!


• 8. sept - Utforsket metroen i City og flyttet til et veldig hyggelig Hostel. Loerdag og sinnsykt mange mennesker paa Zocaloen (plasa central)


• 9. sept - Buss Mexico City til Oaxaca. Fantasisk natur paa veien og enorme fjell samt uendelig mange svinger og bratte stup! Tok inn paa et noksaa shabby hostel, men godt nok for oss.. Vi er jo tross alt backpackere!


• 10. sept - Oaxaca - Museums besoek og utforsket byen foer kveldens begivenhet: NATTBUSS til San Cristobal (hvor jeg ble bilsyk til tusen)


• 11. sept - Litt hardkjoerte etter nattens begivenheter om boprd paa en buss, men fant et innmari hyggelig hostel (Hostel Backpackers i Calle Mexicana). Vandret i byen og opp til en av kirkene som har fantastisk utsikt over hele byen.


• 12. sept - Ekskursjon til Cañon del Sumidero. Fantastisk baattur med krokodiller, aper og uendelig mange fugler. Deretter dro vi til en liten landsby - Chiapa de Corzo - foer vi slappet av paa hostelet med kortspill og oel!


• 13. sept - Buss til Palenque - tok inn paa hotel etter mange netter paa dorms med opptil ti andre personer. Ankom forholdsvis sent, for som vi har laert oss; alle bussturer tar 0,5 ganger saa lang tid som oppgitt. Altsaa tar en fire timers tur aldri mindre enn seks timer.


• 14. sept - Ti timers organisert tur: 4 timer Palenque Ruins, 1 time Misol Ha fossefallet og 3 timer Agua Azul. Nattbuss til Playa del Carmen - Denne gangen tok en 2.klasse buss, noe som innebarer trange seter (spesielt for langbente Mikkel) og en overfylt buss med Mexicanere, blant annet en meget fattig familie paa fem som sikkert aldri har vasket seg.. De luktet ihvertfall saa vondt at Mikkel var naer ved aa brekke seg. I loepet av natten ble bussen stoppet av militaret/politiet/zapatister som gikk grundig igjennom all bagasje. Foerste militaere sjekk, men garantert ikke den siste.


• 15. sept - Sjekket inn paa Youth Hostel Playa, hvor innehaveren ble overivrig av aa ha en dankse paa besoek etterom hennes soenn bor i Danmark og venter barn med en dansk pige. Endelig litt hav, blaatt vann, sol og strand! Vannet gjoerde godt og fjernet all daarlig lukt vi fikk paa nattbussen. Playa del Carmen er dyrt og fullt av turister og i grunn ikek noe for oss (foruten deilig varmt vann). Bestemte oss derfor for ikke aa bli for lenge. 15. september viste seg ogsaa aa vaere Dia de la Independencia - uavhengighetsdagen - saa det var stor fest og fyrverkeri paa torvet.


• 16. sept - Fra Playa del Carmen dro vi paa dagstur til en oey som heter Cozumel, ca 30 minutters baattur for aa slippe litt unna turistmengdene, leie en scooter og paa egenhaand dra rundt oeye for aa snorkle. Cozumel er kjent for aa vaere Mexicos beste snorkle og dykke spot. Deilig deilig deilig dag!


• 17. sept - Buss fra Playa del Carmen til Tulum Bodde paa Hostel Wery Traveler paa Quintina Roo. Derfra er det ca. 4 km ut til stranden, saa vi tok en taxi ut dit for aa snorkle litt og bade. Vannvittig mye bedre enn i Playa del Carmen - en strand uten turister helt for oss selv.


• 18. sept - Utflukt fra Tulum til Los Ojos, flere grotter som ligger midt i ingenting! Har snorklet vi i helt klart vann og koste oss. Visstnok et veldig spennede dykkested ogssa. Buss samme ettermiddag til Chetumal, siste by paa meksikansk side foer Belize. Her tilbragte vi ettermiddagen og natten.

Belize

• 19. sept - Stod opp tidlig for aa rekke 09.00 bussen til Belize City, men selvfoelgelig til ingen nytte. Av en visstnok ukjent grunn gikk det ikke ni buss denne dagen. Men det skulle komme en klokken 11.45. Lang ventetid (som vi etterhvert har blitt vant til), men til syvende og sist var vi paa vei til Belize City. Turen tar ca. fire timer, og fra Belize City tok vi baat videre til Caye Caulker, en av de beliske karibiske oeyer. Caye Caulker (eller ki-ka-ka som det uttales) viste seg aa vaere et av de etterhvert mange paradis paa jord! Karibisk oey full av sjarm og de karaktereistiske mange forskjellige folkeslagene: mayaer, miskitoer, kreoler, afrikanere, asiatere osv. Her snakkes det spansk, engelsk, garifuna, kreolsk og sikkert et utall av andre mindre stammespraak. Engelsk er det ofisielle spraaket i Belize ettersom store deler av oestkysten tidligere var britisk koloni - dette er karakteristisk for store deler av mellom amerika. Oest kysten var briotisk, mens vestkysten ofte var spanske kolonier. Dette skillet er i dag tydelig, spesielt med tanke paa arkitektur (man finner de mange spanske kolonibyene paa vestkysten, med spansk arkitektur, samtidig er spansk spraaket som tales) mens paa oestkysten snakkes det mye engelsk eller kreolsk (blanding av spansk og engelsk) og det ofte er paa den karibiske kyst hvor fattigdommen er mest synlig. Den karibiske kyst har ogsaa mange afrikanere som tidligere nevnt som et resultat av den britiske importen av afrikanske slaver til sine kolonier.
  

...dette ble en liten digresjon, men haaper noen fremdeles leser og er med meg ettersom jeg fortsetter der jeg slapp....

• 20. sept - Begynte dagen med aa utforske mulighetene for at jeg kunne ta PADI´s Open Water Certification, og endte opp paa Belize Diving Service etter litt resaerch hos diverse "Dive Centers" som finnes paa saa og si hvert gatehjoernet. Belize Diving Service viste seg aa vaere drevet av to amerikanske damer med lang fartstid i hva dykking angaar. Stedet er nok det mest paalitelige og kvaifiserte paa Caye Caulker. Ines, min instruktoer for kurset, kom fra Oesterrike og har bodd de siste fire aarene paa Caya Caulker og arbeidet som dykkeinstruktoer - en fantastisk soet og taalmodig dame! Vandret deretter oeyen rundt, noe som tar ca 20min fra ende til annen. Oeya er ikke stor, kuin 600m paa det bredeste. Oeya er bare en liten sanddyne og det hoeyeste punktet kan umulig vaere mer enn 1 meter - derfor er orkaner og andre tropiske stromer en stor trussel for det lille samfunnet. Avsluttet dagen med fantastisk hummer tallerken til 10USD per person, (inkludert drinker og dessert) underhoildt av trommespill og fyrverkeri ettersom det viste seg at vi nok en gang var vitne til en uavhengighetsdag. Under hummermiddagen (som foregikk paa langbord i veiekanten og ved siden av en stor grill hvor all maten ble tilbredt). Utrolig koselig opplegg drevet av et par fra oeya. Langbordet fylles opp av mennesker i loepet av aftenen og man sitter trangt og hygelig. Man kan umulig unngaa aa hoere hva sidemannen snakker om (med mindre det er et ukjent spraak), saa slik moette vi de to foerste danskene paa turen - far og datter, hvis datter bor ikke mer enn 300meter fra meg og Mikkel i KBH!


• 21. sept - Startet dykkerkurstet mens Mikkel snorklet paa verdens nest stoerste reef. En merkelig men fasinerende opplevelse aa puste under vann for foerste gang. Gjorde diverse oevelser under vann, som aa ta av og paa masken, puste fra alternative luftkilder osv. Noen timers teorikurs foerst. Deretter cocktails og drinker til langt paa natt... Moette faktisk fire dansker til paa akkurat samme sted som dagen foer (det ble faktisk hummer middag denne dagen ogsaa).


• 22. sept - Mine to foerste dykk - til 40 feet, 12 meter. Fantastsik spennende, men jeg hadde store problemer med oerene mine. Jeg kan ikke utligne (kan dette vaere noe jeg har arvet av deg, pappa, ettersom du har saa mye bihuleinfeksjoner¡?¡¡?) under vann. Fikk noen piller av et par andre dykkere som hjalp betraktelig under mitt andre dykk. Mikkel dykket med en annen gruppe som allerede hadde kurset, og jeg tror ogsaa han hadde noen fine dykkeropplevelser.


• 23. sept - Avsluttet sertifikasjonen med en test og to avsluttende dykk til 60 feet, 18meter. Disse to dykkene var utrolige. Mange fisker, sharks osv. En sinnsyk verden under vann altsaa! ANBEFALES...

Men naa har jeg ikke tid til aa frotsette... Skriver snart igjen!

Stadig Caye Caulker...

Anne har nu taget sit dykkerbevis de sidste 3 dage og siden jeg jo har det har jeg vaeret med paa nogle dykkerture sammen med nogle andre, men stadig paa samme baad som anne og dem.. Det har vaeret en kaempe oplevelse da vi baade har set hajer, store rokker og andre kuloerte fisk... jeg roerte til med en stor haj!!!! WOW!!! imorgen drager vi videre til Flores i Guatamala hvor vi regner med at vaere et par dage inden vi tager til et andet dykkerparadis, nemlig en oe i Honduras der hedder Utila... Det er med at faa dykket lidt naa chancen er der.. alt i alt har vi det saerdeles fantastisk!!!!

vi lever vi lever

jeg lever i beste velgaaende - 35grader, turkis vann saa langt oeyet kan se, palmer, en liten oey i karibien og dykking de siste par dager!

VI HAR DET FANTASTISK med andre ord. Befinner oss paa en liten oey - Caye Caulker i Belize. Supernice! Litt rastafari yah maaaan tendenser og et langsomt tempo. Her har vi vaert de siste fire, fem dager (husker ikke helt, ettersom jeg hverken bruker klokke eller kalender.. vet ikke hvilken dag det er heller!! og det er deilig)

Jeg ble ferdig med min Open Water Certification idag og dykket med haier og all mulig tropiske fisker allerede... Undervannsverden er aa anbefale, helt sinnsykt spennende... Og dykking vil bli min nye favorittsport!!Imorgen gaar turen til Guatemala tror jeg, eller et annet sted hvis vi heller vil det.. NO stress.. Vi drar dit vi foeler for og planlegger minst mulig!

Saa er vi i Belize

Efter Oaxaca i Mexico tog vi som naevnt i anden blog til San Cristobal. Denne by var fantastisk hyggelig og ikke saerlig stor. Vi var der i 2 dage hvoraf 1 hel. Den hele dag tog vi til Canon del Sumidera, hvilket virkelig var en storslaaet oplevelse!!! Dette er et sted med saerlig religioes betydning for alle Chiapasindianere. Fantastisk natur med aber, og krokodiller! Desuden modtager de med stroemmen alt hvad der hedder flydetoemmer og plastikflasker fra Guatamala... dette var et lidt soergeligt syn! 200 meter fyldt med "skrald"...

Derefter gik turen videre med bus til Palengue. Palengue er stedet man tager til hvis man vil se ruiner.. Vi tog en dagstur til: en stor nationalpark med masser af gamle mayaruiner. sjovt at se og gaa rundt og taenke hvordan folk har levet dengang! Efter ruinerne gik turen videre til et stort vandfald, hvor vi var inde i en grotte bag vandfaldet, pludelig taendte den indfoedte sin lommelygte og der viste sig at vaere ca. 5000 bats paa et arel der svarer til vores stue.. BAH! Sidste punkt paa turen var Agua Azul, som er et enormt vandfald der har en speciel blaa farve paa den rigtige aarstid. Det er desvaerre bare ikke denn aarstid.. meeen flot anyways!

Fra Palengue drog vi mod havet ved den caribiske kyst. Vi endte i Playa del Carmen Efter laaang bustur med boern der ikke havde vaeret vasket siden nogensinde (staerk lugt af urin i 12 timer...)Playa del Carmen er lidt et turisthelvede med mange tykke, roede og sikkert fulde amerikanere... derfor sejlede vi ud paa en oe der hedder Cozumer, her lejede vi en scooter og koerte oen rundt plus snorklede med de mange flotte fisk! Dette var Annes foerste snorkeloplevelse og nu skal der tages dykkercertifikat...

Syd for Playa DC gjorde vi ophold i en lille gennemfartsby Tulum. Her var vi ved noget der hedder Dos Ojos, som er nogle dybe grotter, hvor man kan snorkle og dykke... so we did..

Nu er vi i langt undervurderede Belize!!! har vaeret her 1 dag og elsker det allerede! Det er simpelthen fantastisk!!! Vi er Paa en lille oe 1 times sejlads fra Belize City kaldet Key Caulker. Det er en lille oe med blot 800 indbyggere og en super afslappet og venlig rasta stemning!!! Maaske vores foerste dykkeroplevelse bliver her...

beklager den hurtige punktform, men det skal gaa lidt hurtigt... naar endelig en computer virker...

..bilder...

Til de av dere som er paa Facebook - noget de fleste for tiden (desverre?) er, saa ligger det bilder fra turen paa min og Mikkel sin profil! Dessuten saa skriver Mikkel litt blog paa myspace ogsaa: http://myspace.com/stagisone

Cañon del Sumidero, Palenque og Agua Azul

Mexico

Etter et par dager i Mexico City beveget vi oss i buss til delstaten og byen Oaxaca som viste seg aa vaere en deilig og mer overskuelig by enn hovedstaden. Bussturen var en opplevelse i seg selv, hvor enorm natur og smaa landsbyer var noen av synene i fra bussvinduet. Bratte stup (sikkert 1000meter) langs veien og uendelig mange svinger - baade opp og ned!

Nattbuss videre til Chiapas (delstat) og byen San Cristóbal i gaar, en tur jeg helst ikke gjentar ettersom jeg laa paa busstoalettet og spydde opp det meste av magesekkens innhold! Bussen kjoerte fort i moerket og det var umulig aa holde styr paa svingene.. Heldigvis er byen en fantastisk koloniby, selvom jeg fryser om natten! Idag har vi vaert i Cañon del Sumidero paa baattur og sett baade gribberm pelikaner, krokodiller, aper for ikke aa glemme kilometerhoeye klipper rett ned i vannet. Et ikke saa hyggelig syn var en del av elven som var fullstendig proppet med soeppel og drivved - ca. 100m2 vi skulle gjennom med baaten. Dette er et resultat av "mennesker som ikke bruker hodet" som guiden vaar betegnet det som. Elven renner gjennom store deler av Guatemala og Mexico foer den kommer hit i Chiapas, saa det er snakke om mye soeppel!! Det er treist aa oppleve dette i en av Chiapas store stoltheter og turistattraksjoner, men en paaminnelse om hvordan mennesker paavirker naturen idyll og viktigheten aa tenke miljoe globalt.

Imorgen gaar turen til Palenque, en kort tur paa omtrent fire timer, hvor vi blant annet skal se de kjente ruinene fra Mayaindianere og Agua Azul, som vissnok er fantastiske fossefall.

Hasta LUEGO!

vi er i gang---

--- saa har eventyret begynt!! Vi er i oyeblikket i mexico city som er en helt enorm by!! Inntrykkene er allerede mange og gode og vi nyter hvert minutt med nye lukter, lyder og syn! Etter to netter paa hotel har vi naa begynt vaart hostel life!

Tenker paa aa ta turen videre imorgen - hvor er foreloepig ukjent ettersom vi blir noedt til aa forholde oss til de enorme naturkreftene som herjer yucatan halvoeyen! ORKANTID..

Skriver snart - anne og mikkel

2days2mexico...

..og det er fremdeles et hav igjen av ting jeg skal gjøre før vi forlater danmark!