Himmelen har tydeligvis tung last - og det drypper paa oss. Til naa har ikke regntiden vaert i veien for oss, men naa begynner vi aa merke tiden paa kroppen. Vi er vaate helt inn til margen.
Etter fantastiske Corn Island, som er paradis paa jord, tok vi som Mikkel har skrevet til Granada, deretter Isla de Ometepe og SanJuan del Sur. I gaar ankom vi Costa Rica, ettersom regnet aldri tok slutt i San Juan del Sur. Etter en natt i Liberia, et knutepunkt hva transport angaar, tok vi idag turen til "the pacific coast" - Tamarindo. Her skal det for alvor surfes, og jeg har aldri sett Mikkel mere drengeaktig en naa - dette er det han har gledet seg mest til paa hele turen og oeynene hans lyser hver gang han sier ordet "surfe"! Saa i morgen blir nok en lykkens dag for hans vedkommende. Jeg skal nok proeve jeg ogsaa, men er nok foreloepig litt mindre entusiastisk enn Mikkel, men hvem vet, imorgen kan jeg vaere frelst!? Min ikke-fullt-saa entusiastiske vaeremaate kan ogsaa ha med vaeret aa gjoere. Det regner i gjennomsnitt naa 23timer i doegnet - flere veier i Costa Rica er katastroferammede og oversvoemt. Det er umulig aa holde seg toer. Samtidig har jeg den siste ukes tid vaert plaget av en halsinfeksjon med saerdeles hovne, vonde og mange lymfeknuter under armene. Dette har vaert utrolig plagsomt, spesielt med en 15kg tung sekk paa ryggen, og Mikkel har desverre blitt utsatt for en meget irritert og sur Anne - i hvertfall innimellom. Idag ser jeg lysere paa det hele etter at jeg besoekte en lege og deretter paabegynte en antibiotiakkur som skal ta knekken paa plagene...
Selvom de siste dagene har inneholdt mye kaffe, innekos og litteratur som foelge av vaeret, og ikke utflukter og oppdagelser nyter vi fremdeles tilvaerelsen - og regntiden hoester ogsaa soete frukter som vi nyter godt av; ofte billigere overnattinger, halvfulle dorms og enorme strender bare for oss selv...
Hasta luego mine venner...
