Nicaragua Nicaraguita...

...endelig...

Jeg er tilbake! Mitt León! Mitt elskede Nicaragua.... Og saa vakkert! Det er fantastisk aa komme tilbake. León oensket meg velkommen paa akkurat samme maate som byen tok farvel med meg da jeg forlot den midt i mai 2006 - ustoppelig regn og konstant lyn!! Vi ankom fredag ettermiddag og jeg benyttet anlediningen til aa vise Mikkel litt av byen, blant annet gikk vi innomn Casa Iguana som er hovedboligen til de norske studentene her og saa paa klassebilde fra mitt semester og haapet paa aa moete mange nordmenn, men de har selvfoelgelig ferie denne uken, saa det var kun tre studerende tilbake i byen. Senere samme kveld var vi paa en nydelig salsa/santana inspisrert konsert paa vaart nabo hostel ViaVia og benyttet kvelden til aa konsumere store mengder edle draaper av Flor de Caña. Fremdeles rom nummer en...

Loerdag ville jeg vise Mikkel strendene Las Peñitas (hvor skolen jeg gikk paa ligger) og nabostranden Poneloya. Utrolig deilig aa komme til en by man kjenner og kan orientere seg rundt i uten kart og vite hvordan man kommer seg rundt! Tok bussen ut til stranden og ble moett av monsterboelger og sol. Vi badet og koste oss hele dagen og Mikkel testet boelgene paa et kneebord, han elsket det og gleder seg bare mer og mer til surfingen som venter paa oss litt lenger soer. Jeg fikk vist Mikkel skolen, og jeg tror han forstaar hvor spesielt og fantastisk mitt semester i Nicaragua var og jeg haaper han ogsaa vil trykke landet til sitt hjertet!

Bussturen ut til stranden var som jeg husket en humpete opplevelse, men allikevel var noe forandret - fargene, naturen, alle plantene og traerne. Det er helt fantastisk aa see hva regntiden gjoer med et land. En av de minnene som sitter sterkest fra forrige gang var hvor uendelig toert og trist landskapet framstod, det var som om hele befolkningens fattigdom ble understreket og belyst ved den knusktoerre naturen. Toerken, heten og alt stoevet gjoerde at man fikk en uendelig foelelse av nettopp fattigdom, ikke bare blant folket men ogsaa naturen. Jeg husker at akkurat dette gjoerde et sterkt inntrykk paa meg etter en av de foerste turene ut til skolen - fargene i brunt og graatt. Denne gangen var alt forvandlet til et frodig og vakkert landskap fullt av liv, og det er som om det smitter over paa befolkningen.. Landet virker faktisk mye rikere paa denne tiden av aaret. Dette gjorde meg glad og kanskje ogsaa litt roert. Endelig ville naturen ogsaa vaere med paa aa understreke det levende landet og folket, og se bort i fra fattigdomsgrenser og andre maalbare, konstruerte grenser. Nicaragua er rikt!

Det var ogsaa med stor glede jeg allerede foerste kvelden moette Rigo, han er seg selv lik og dukker paa merkverdig vis opp akkurat der du er. Rigo er, eller var for min del, de norske studentenes lokale kontaktperson. Han er utdannet lege, men fordi yrket er saa daarlig betalt begynte Rigo i turistbransjen som guide fordi han er en av de faa i byen som snakker engelsk. I tillegg til aa ose av autoritet er han en hoeyt respektert mann i León og er kjent blant de fleste av byens inbyggere. Han ble derfor en naturlig kontaktperson den gangen Kulturstudier startet sitt studietilbud i 2005 (?). Gradvis har han faatt mer og mer ansvar ovenfor de norske studentene og naa er han ene og alene den ansvarlige for de 70 studerende dette semesteret. Rigo er og blir like fantastisk.. I sommer var han paa sitt foerste besoek i Norge i regi av kulturstudier og fikk med seg baade Oslo, Toensberg og Hvaler i loepet av besoeket. Jeg skal naa hjelpe han med noen bilder til hans snart ofisielle hjemmeside fra den gangen jeg studerte her. Det er utrolig hyggelig aa kunne hjelpe en som hjalp meg (og alle andre studerende) tilbake. Var noen syke var han der med en gang og hentet medisiner osv som vi betalte for i oel weekenden etter.. Den gangen jeg var saa fyllesyk (toemmermenn) at jeg ikke kunne staa opp av sengen ordnet han med flybilletter og visum slik at jeg skulle komme meg fortest mulig til Cuba...

I gaar aften spiste vi paa min favoritt vegetarrestaurant og spiste deilig deilig mat og drakk herlige smoothies til den pinlige sum av ca 60DKR tilsammen... Det var ogsaa med dessert og kaffe! Idag har vi en litt praktisk dag, foer vi imorgen skal paa vulkantur.

Vi savner faktisk ikke Norge eller Danmark som i skrivende stund er baade moerkt, vaatt og kaldt, men destod mer dere der hjemme som vi begge er umaatelig glade i vaere seg familie, venner og/eller kollegaer...

Det skal dere vite alle sammen!
¡Hasta luego!