En stund siden sist....

...men det betyr bare at vi opplever mye!!!

Etter noen dager i Quito tok vi buss til Baños som er en av Ecuadors mest aktive turistby og tilbyr altfra rafting og rappelering til uendelige sykkelruter og turveier. Samtidig er byen voktet av en enorm vulkan (ganske hissig - har flere ganger foert til evakusjon og store oedeleggelser av Baños og mindre landsbyer i naerheten) som er kilden til de "hot springs", naturlig varme helsebad. Vi benyttes oss av dette allerede foerste aftenen etter den lange bussturen, og det var intet annet enn fantastisk. Dagen derpaa gikk vi paa tur - vi besteg et naerliggende fjell og hadde fantastisk fin utsikt over byen og de omkringliggende fjellene! Det er saa groent og frodig overalt - selv paa godt og vel 3000m hoeyde! VIrkelig flott og idyllisk landskap saa langt oeyet kan se. Samme aften fikk vi hver vaar deilige helkropps massasje og jeg fikk ogsaa en ansiktsbehandling - litt luksus er vel lov...

Neste dag ble brukt paa to leide mountainbikes. Vi syklet fra Baños i retning en annen by 60km avsted som heter Puyo. 60km hoeres kanskje langt ut, men det er bare nedover og utrolig mye aa se paa veien. Det fantastiske er at man ikke trenger aa sykle oppover tilbake, man tar bare bussen og slenger sykkelen paa taket. Meget praktisk! Saa vi syklet nedover i mer enn fire tider med en utrolig vakker utsikt hele veien paa smale veier og langs bratte stup. Flere fossefall/vannfall underveis og i det hele tatt en fantastisk sykkeltur. Da det ikke kom en returbuss naar vi ville, fikk vi haik paa en varevogn og satt fire turister og firesykler paa lasteplanet tilbake...

Etter Baños og et lengre hoeydeopphold tok vi turen til lavlandet og Ecuadors stoerste by Guayaquil. Det var en heldagstur i skremmende fjellandskap inkludert daarlige veier og de mest tenkbare skrekkscenarioer, stor buss til de smaa svingete veiene!! Vi maatte ta en natt i Guayaquil foer vi kunne komme oss videre til maalet vaart Montañita, en liten strandby som visstnok skulle vaere et surfeparadis. Og det er det sikkert - i hoeysesongen og med sol - men naa er det ikke veldig varmt hverken i luften eller i vannet.. Fikk allikevel surfet noen timer. Byen er sannsynligvis et festparadis for backpackere i hoeysesongen, men vi var vel begge to enige at det ikke er spesielt mye som er autentisk i denne vestligorienterte turistbyen!! Saa onsdag dro vi derfra like hurtig som vi kom og hadde en 10timers reise over grensen til Peru og endestasjon Mancora. Her var det sol!! Masse sol!!!! Dessuten mer folkelig og autentisk enn Montañita og en deilig laaaang strans. Stedet er kjent for sine eksemplariske kitesurfermuligheter og vi hadde derfor fulltids underholdning paa stranden og naa har vi bestemt oss for aa bli kitesurfere naar vi kommer hjem til Danmark! I Mancora bodde vi dessuten veldig trivelig hos tre Peruianske venner som hadde startet et lite, men personlig og hyggelig Hospedaje. De lagde pizza og bakte broed hver kveld i et utekjoekken med stor vedfyrt ovn. Dessuten fikk vi verdens beste morgenmat der ogsaa...

Idag, loerdag, har vi igjen reist videre nedover kysten av Peru til Chiclayo. Ikke visste jeg at det var saa mye oerken i Peru, men idag har vi jkoert seks timer i bare sand!! Det er saa toert og livloest... Helt sinnsykt!